Reichelt står bak en talerstol og holder en tale.

Fortellingen om Reichelt

Areopagos finner sin identitet og verdier i fortellingene om to kristne misjonærer. Fortellingen om Paulus sitt møte med atenerne på Areopagos (Ap.gj. 17) har gitt oss vårt navn.  Fortellingen om vår grunnlegger Karl Ludvig Reichelt er også en levende kilde i vårt arbeid.

Sørlendingen som fikk utvidet sin tro

En pietistisk sørlandskristendom preget Reichelts oppvekst. I denne tradisjonen var det viktig å erfare Gud som en levende virkelighet. Allerede som ung fikk Reichelt sterke erfaringer av Guds nærvær og tiltale i naturen. Han ante at Gud er større enn han til nå hadde fått med seg innenfor kirkens og bedehusets vegger.

Reichelt ble student ved Misjonsskolen i Stavanger. Han trakk ofte fulle hus der han forkynte det kristne budskapet. I 1903 ble han sendt til Kina som misjonsprest for Det Norske Misjonsselskap.

Her møtte han buddhismen. Buddhistmunkenes visdom og åndelige praksis fasinerte Reichelt. På mange måter var han preget av sin pietistiske oppvekst hele livet. Men møtet med Asias kulturer og med naturen utvidet og fordypet hans tro.

Pilegrimsmisjonæren

Reichelt var stadig på vandring. Han besøkte kristne og andre helligsteder. Han oppholdt seg ofte som gjest i buddhistiske klostre og lærdomssentre, delte fellesskapet og samtalte om åndelige spørsmål.

Den ytre reisen var samtidig en indre reise. Reichelt mottok viktige impulser av sine kinesiske medvandrere. Bl.a. lærte han mye om meditasjon.  

Samtidig erfarte Reichelt at de kristne arbeidsmåtene han brakte med seg virket fremmedgjørende i Asias religiøse verden. Hans egen opplevelse av åndelig slektskap med buddhistene forsterket skuffelsen over ikke å nå fram til dem med sitt eget. Reichelt opplevde at han og hans buddhistiske medvandrere levde i isolerte verdener. Det førte ham inn i en krise.

En skjelsettende erfaring

Etter en søvnløs natt i det buddhistiske Weishan-klosteret gikk han tidlig om morgenen opp på en fjelltopp for å meditere og be. Her hadde han en dyptgripende erfaring. Det var som om han hørte Guds stemme i form av Paulus sine ord på Areopagos: «Gud er jo ikke langt borte fra en eneste en av oss. For det er i Ham vi lever, beveger oss og er til».

Reichelt innså at det ikke var han, misjonæren som brakte Gud til Kina. Gud hadde gått foran og satt sine spor i mennesker, kulturer og religioner. Det ble klart for ham at evangelienes Jesus er Guds evige skaperord (Joh 1,1) kommet som menneske. Som den oppstandne gjennomstrømmer Kristus nå alt og virker i alle mennesker. Jesus Kristus er opphavet, forsoneren og fullenderen. Som tilværelsens sentrum ønsker han å bli sentrum i alle menneskers liv.

Et annerledes arbeid

Gjennom denne erfaringen ble det klart for Reichelt at kirkens oppdrag ikke bare er forkynnelse og opplæring, men også medvandring og fordypning

Reichelt ville trenge inn i andres verden gjennom studier. Han studerte kinesisk kultur og religion. Samtidig søkte han dypere kilder i den kristne tro. Han var sterkt opptatt av ørkenfedrene og Johannesevangeliet.

Men studier var ikke nok. Reichelt ville skape en form for kristent nærvær preget av vennskap og respekt, stillhet og bønn.  Litt etter litt fikk han reist et kristent senter. Her levde han i et tett fellesskap (kommunitet) med sine medarbeidere. De praktiserte tidebønnene og hadde daglig meditasjon og nattverdfeiring. Her mottok de buddhistiske pilegrimer, samtalte med dem og inviterte dem inn i sine egne Hellige rom.

Tao Fong Shan

I over 80 år har senteret Reichelt bygde på Tao Fong Shan, Fjellet der Kristusvinden blåser, gitt identitet til Areopagos som bevegelse. Herfra henter vi viktige verdier som skal prege vårt arbeid: en dialogisk tilnærming til mennesker med en annen tro enn den kristne, en liturgisk-kontemplativ trospraksis, religionsstudier og diakonalt arbeid i møte med mennesker i nød.

Ut fra det arbeidet som ble drevet på Tao Fong Shan ble det etablert vennskap og nettverk som knyttet arbeidet til andre steder og regioner. Arbeidet på Taiwan, i Japan, i Yunnan-provinsen i Kina og i ved senteret Emmaus i Oslo er frukter av det opprinnelige arbeidets dialogiske tilnærming.

Gjennom en skjellsettende erfaring ved det buddhistiske klosteret og lærdomssenteret Weishan i 1905 ble kinamisjonæren Karl Ludvig Reichelt klar over at kirkens oppdrag ikke bare er forkynnelse og opplæring, men også fordypning og medvandring. 

Gjør en forskjell

 

 

Bottom