Den 25. desember feiret romerne «den uovervinnelige sol». Illustrasjonsfoto av vintersolverv: Siri Spjelkavik/Flickr

Kristi fødsel og solsnu

«Julen er opprinnelig ingen kristen fest», blir det ofte sagt. Og fra en historisk synsvinkel er dette riktig.

I området rundt Middelhavet var der i før-kristen tid stor feiring av vintersolverv. Perioden 17. – 24. desember ble kalt «Saturnaliefesten». Da var det ganske vanlig å gi gaver. Disse gavene kunne minne om når arbeidsgiver gir julegratiale i dag. Så kom den viktige dagen 25. desember, da man feiret «Sol invictus» – den uovervinnelige sol. Men da kristendommen begynte å bli statsreligion fra 300-tallet, oppsto et behov for å avskaffe de før-kristne høytidene og innføre kristne i stedet.

"

«å avskaffe etablerte høytider har i religionshistorien vist seg å være umulig»

"

Det vil si, å avskaffe etablerte høytider har i religionshistorien vist seg å være umulig. Men man kan endre innholdet i etablerte høytider. Og det var det som skjedde.

Begynte å feire Kristi fødsel

Mye av opphavet til feiringen av Jesu fødsel er skjult i historiens tussmørke, og det har nok vært store variasjoner fra sted til sted. Men det følgende er refleksjoner ut fra en del historiske kjensgjerninger som er rimelig sikre. 

I stedet for å feire «den uovervinnelige sol» den 25. desember, begynte man å feire Kristi fødsel. Dette var man fri til å gjøre, all den tid datoen for Kristi fødsel var og er ukjent. Barndomsberetningene hos Matteus og Lukas er korte og knappe, og kan ikke brukes til å datere denne begivenheten. Og de første to-tre kristne århundrer var der ikke så mye fokus på Jesu fødsel. Den store kristne høytid var påsken. Det ser vi jo av Det nye testamente, over en tredjedel av stoffet handler om Jesu død og oppstandelse, altså påskens begivenheter.

Og så var det dette at Jesus selv hadde kalt seg «verdens lys». I tillegg var hans fødsel blitt kunngjort av et englekor på Betlehemsmarkene som åpenbarte seg i en enorm lysglans. Det var lysglansen fra det som de kristne mente var den egentlige «uovervinnelige sol».

Høres ut som juks

For moderne ører kan dette skiftet i innhold i feiringen av 25. desember høres ut som juks. Men i samtida kan det ha blitt opplevd som nokså naturlig, som uttrykk for «den nye tid». En parallell er at det her i Norge og i Europa ellers ble opplevd som naturlig at kirker svært ofte ble reist på de samme steder hvor der før hadde vært et før-kristent gudehov.

Interesse for Jesu jordiske opphav

Det var ikke bare behovet for å erstatte de før-kristne festene med kristent innhold som drev fram julefeiringen. På 300-tallet begynte man også å interessere seg mer for Jesu jordiske opphav. Hvem var han nå egentlig, han som ifølge trosbekjennelsen «for opp til himmelen, sitter ved Faderens høyre hånd»?
Denne interessen førte til de første pilegrimsreisene til Det hellige land. Ikke minst mor til keiser Konstantin, keiserinne Helena, var en viktig pådriver her. Og når man begynte å bli opptatt av Jesu jordiske opphav, vart det også naturlig å bli mer interessert i hans fødsel, ikke bare hans død og oppstandelse. Og keiserinne Helena tok initiativet til å få reist den første Fødselskirken i Betlehem.

Denne interessen for Jesu person ser vi også i det som antagelig er den eldste salme i Norsk Salmebok, «Folkefrelsar til oss kom». Den er diktet av Ambrosius, som var biskop i Milano på 300-tallet, og den er diktet inn i en situasjon hvor det i kirken var strid om forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige i Jesu person. Siste setning i andre vers vitner om interesse for Jesu jordiske fødsel av jomfru Maria: 

«Herrens under her me ser, 
ved Guds Ande dette skjer.
Livsens ord frå himmerik, 
vert i kjøt og blod oss lik».

Dessuten var det på 300-tallet så lenge siden Jesu jordiske liv, at det ikke lenger fantes noen som kjente noen som hadde kjent noen som hadde kjent noen som hadde kjent Jesus og det første kristne miljøet. For å fylle det tomrommet, ble man i økende grad interessert i Det hellige land. Og dermed for Jesu liv, inkludert hans fødsel.

Fantastisk kombinasjon

Til alle tider har der vært kristne som har hevdet at feiring av Kristi fødsel ikke har noen direkte begrunnelse i Bibelen. Og isolert sett er det riktig – hverken Jesus eller Paulus har kommet med uttalelser som påbyr den kristne kirke å feire Jesu fødsel.
Men arbeidet med å forstå hva det kunne innebære at Jesus var både sann Gud og sant menneske, drev fram interesse for hans fødsel, og etter hvert feiring av den.

Dermed fikk vi denne fantastiske kombinasjonen i jula. Nemlig at naturens lys sola får mer kraft. Og at det åndelige lys Kristus blir født inn i våre kår.

Gjør en forskjell

 

 

Bottom