En stokk flyter på et vann hvor sollyset reflekteres i.

Dialog som døråpner til mangfoldssamfunnet

Dialog ligger i bunnen av Areopagos sin selvforståelse. Det konkrete utadrettede arbeidet i Norge drives av Kirkelig dialogsenter. Det finnes senter i Oslo, Bergen og Stavanger. Sammen med sentrene og de andre eierne står Areopagos bak et nasjonalt prosjekt, som har som målsetning å opprette senter i 11 norske byer.

(Foto: KurtQ/flickr CC)

Målsetning med prosjektet

Målsetningen med prosjektet er å utvikle tros- og livssynsdialog i norske storbyer. Dialogen skal engasjere grasrota blant medlemmene og være forankret i en konkret trospraksis. Prosjektet vil skape møteplasser mellom majoritetsbefolkningen og minoriteter og kunne åpne dører til et dynamisk og mangfoldig samfunn der ulikhet betraktes som en ressurs.

Bakgrunn

Stiftelsen Areopagos har siden 1991 drevet et dialogsenter i Oslo – Emmaus-senteret. Senteret var gjennom nesten to tiår en spydspiss for tros- og livssynsdialog i Norge. Gjennom å delta i, og legge til rette for, dialog mellom religiøse grupperinger og enkeltmennesker, har senteret bidratt substansielt til en utvikling som har ført til at Norge på mange områder ligger i forkant i religionsdialogen.

I 2010 fikk senteret nytt navn – Kirkelig dialogsenter (KD) – og Oslo bispedømme trådte inn på eiersiden. Man ønsker nå å forankre dialogisk praksis og spiritualitet i menighetenes lokale liv og arbeid.

I 2011 og 2012 ble Kirkelig dialogsenter Bergen (KDB) og Kirkelig dialogsenter Stavanger (KDS) opprettet. Bakgrunnen for opprettelsen av disse sentrene er erkjennelsen av at de store byene i Norge i løpet av de siste tretti årene har forandret seg fra å ha en forholdsvis homogen befolkningsgruppe til å være et mangfoldssamfunn. I 2013 ble det også etablert et forprosjekt i Sarpsborg, og det er startet samtaler om sentre også i andre byer.

Formål

Som et trossamfunn med majoritetsstatus har Den norske kirke (Dnk) et viktig ansvar for å gi andre tros- og livssynssamfunn plass i lokalsamfunn og offentlighet. Kirken er en viktig aktør for å arbeide mot diskriminering og for å legge til rette for gjensidig dialog. Gjennom det lærer kirken av minoriteters erfaringer, øker kjennskapen til disse og reduserer egne fordommer. Slik kan også kirken finne sin egen plass rolle i det flerreligiøse samfunnet.

Dnk har i en årrekke drevet med tros- og livssynsdialog på flere plan. Areopagos har vært en viktig pådriver i dette arbeidet. Det har blitt utarbeidet både en grunnlagstenkning for arbeidet med dialog og egne retningslinjer for hvordan dette skal skje i praksis (blant annet ”Hovedprinsipper for Mellomkirkelig råds interreligiøse engasjement”, 2008). 

De kirkelige dialogsentrene er blitt til gjennom et møte mellom Areopagos sitt formålsbaserte dialogiske anliggende og et økende behov og en sterkere bevissthet lokalt. De tre sentrene er nå etablert som et samarbeid mellom Areopagos og bispedømmene. Kirkens struktur med lokale menigheter gjør at det ikke bare legges til rette for dialog mellom ledere i tros- og livssynssamfunn, men at dialogen også kan finne en bred folkelig forankring og legitimitet.

Prosjektet

Lokale dialogsentre er viktig for å utvikle en åpen, ikke-konfronterende religiøsitet og for å forankre idealet om et flerkulturelt samfunn i en levende trospraksis. Mot denne bakgrunnen søker vi støtte og samarbeid med andre partnere for videre arbeid og geografisk utvidelse.

Prosjektet består i å styrke dialogarbeidet gjennom å:

  • utvikle nåværende dialogsentre
  • opprette nye sentre
  • dele kompetanse og erfaring i nettverk

Å arbeide i nettverk er viktig fordi de erfaringer som gjøres blir dokumentert og evaluert i utveksling med andre som står i lignende situasjoner. Slik kan sentrene bidra til å skape en dialogisk kultur.

I samarbeid med bispedømmekontorene tar Areopagos ansvar for den praktiske tilretteleggingen. Areopagos og bispedømmene bidrar også med egenkapital. En viktig del av arbeidet i den kommende tiden blir å invitere enkeltmennesker, sponsorer, menigheter, fond og kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter inn som samarbeidspartnere og støttespillere. Ved å sikre finansieringen av senterne kan aktiviteten i enda større grad rettes mot den dialogiske virksomheten.

Prosjektet ønsker å støtte opp under og forankre eksisterende dialogarbeid. Dette omfatter både det som gjøres i regi av lokale menigheter og grupper og det arbeidet som gjøres gjennom Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Ved å investere dialogmidler også inn i STLs medlemssamfunn legger det offentlige til rette for mer engasjement, eieforhold og integritet i et arbeid som er viktig for å motvirke fremmedfrykt og fremme integrering i samfunnet.

Senteret i Oslo ivaretar allerede i dag noen oppgaver nasjonalt, og er et sted der lokale menigheter kan hente ressurser. Gjennom å etablere lokale sentre i norske storbyer vil denne nasjonale rollen styrkes. KD i Oslo vil bli en viktig node i et nettverk av dialogsenter og vil slik bidra til å gi både struktur, retning og faglig innhold til arbeidet.

Det er med god erfaring fra de nåværende prøveprosjektene i Oslo, Bergen og Stavanger at vi ønsker å utvide virksomheten til andre byer i Norge. Selv om det er geografiske forskjeller, har alle de største byene i Norge et betydelig antall medlemmer av ulike tros- og livssynssamfunn, og det er behov for økt samhandling.

Hva gjør sentrene?

Opprettelsen av de kirkelige dialogsentrene har avdekket behov som har vært underkommunisert, udekket og for lite fokusert. Sentrene har ført til en styrking og utvidelse av det arbeid som gjøres av STL, ikke minst lokalt, og endog til opprettelsen av et nytt regionalt STL i Bergensområdet. Med svært knappe ressurser svarer sentrene på henvendelser fra enkeltpersoner, religiøse grupperinger, organisasjoner og offentlige virksomheter og stiller opp på arrangementer i regi av disse. 

I tillegg er det allerede planlagt og igangsatt prosjekter i regi av sentrene. Senteret i Oslo spiller samtidig rollen som nasjonalt ressurssenter for dialog. Prosjektene ved sentrene omfatter blant annet:

  • dialogkonferanser
  • lokale dialogforum
  • dialoggruppe for unge voksne (jøder, kristne og muslimer)
  • kristen-buddhistisk dialoggruppe, samarbeidsgruppe mellom asylsentre, UDI, dialogsenter og moskeer
  • flerreligiøs dialogisk tilstedeværelse på skoler
  • utvikling av dialogisk undervisningsmateriale
  • kokker for fred
  • dialoggruppe om gravferdsriter
  • gravplasser og rituelle rom
  • prosjekt Groruddalen
  • livssyn og det offentlig
  • med mer

Hva er dialog?

Religiøs argumentasjon kan både brukes til å fremme fred og konflikt i samfunnet. Ofte er frykt hovedårsak til stigmatisering og vold. Personlige møter og kunnskap kan erstatte frykten med nysgjerrighet og tillitt. Når religion blir en del av bildet, har tros- og livssynssamfunn et arbeid å gjøre. Avstand og fiendebilder kan fortrenge religiøse og humanistiske verdier som respekt, fellesskap og likeverd blir ignorert. I en slik situasjon er dialog viktig.

Dialog er et åpent og respektfullt møte mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. I dialogen oppgir vi ikke det vi holder for sant, men vi anstrenger oss for å lytte og forstå den andre ut fra dennes virkelighetsbeskrivelse. Dialog bygger tillitt som igjen fører til at ens egen tro og standpunkter blir lyttet til.  

Målet er ikke å komme til enighet eller å finne et minste felles multiplum, men å øke forståelsen av og kjennskapen til hverandre, samt å utforske muligheter for felles innsats for lokalsamfunnet. 

Oppsummering

Kirkelige dialogsenter må ses som et arbeid som forankrer og legitimerer den dialogen som skjer i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Mellomkirkelig råd.  Ved at dialogen skjer og slår rot i de lokale trosfellesskapenes arbeid og selvforståelse vil effekten av mer sentrale og lederrelaterte dialoger styrkes betraktelig.

Prosjektet vil gi begrepet ”dialog” et konkret innhold.  Det vil sette erfaringer fra de ulike praksisene inn i en større sammenheng og nyttiggjøre seg erfaringene gjennom å formidle dem til andre aktører i tilsvarende situasjon. Sentrene vil dokumentere og styrke eksisterende dialogarbeid og framstå som en ressurs både for pågående arbeid og nye initiativ.

Arbeidet har som mål å skape lokal folkelig forankring og legitimitet for den pågående dialogen blant religiøse ledere. Slik vil dialog bli en integrert del av trosfellesskapenes liv og selvforståelse. Dette vil åpne dører til et dynamisk og mangfoldig samfunn der ulikhet betraktes som en ressurs.

Ønsker du å støtte dette arbeidet?

Hvorfor er dialog viktig?

Gjennom  dialogen på tvers av tro og livssyn kan de troende selv definere sin tro.  Vi mener dialogen best kan ivaretas og organiseres av de troende selv.  Slik blir også merverdien for storsamfunnet større:

  • Dialogen skaper møteplasser mellom majoritet og minoriteter og øker kunnskapen mellom disse.
  • Dialogen stimulerer til et åpent og tolerant samfunn hvor mennesker respekteres uavhengig av religiøs tilhørighet.
  • Dialog skaper engasjement og stimulerer troende til å bidra med sine verdier i samfunnet.
  • Dialog skaper nettverk og sosial kapital og bidrar til å styrke sivilsamfunnet.
  • Dialogens premiss er en lyttende, spørrende holdning, der en lar den som eier troen selv få beskrive sin tro.
Anne Anita Lillebø og Fader Paulo d'Oglio i dialog (Foto: Areopagos)

Mål med prosjektet

  1. Hvert senter skal være verksted, ressurs- og kompetansesenter for alle i kirke og samfunn som er engasjert i religionsmøter i ulike sammenhenger.
  2. Hvert senter skal være en kunnskaps- og holdningsleverandør til bykirkene spesielt, og skal arbeide for å  stimulere til dialog som en integrert del av kirkens arbeid. Sentrene ønsker også å bidra med sin kompetanse overfor offentlige virksomheter.
  3. Hvert senter skal legge til rette for lokale og levende møter mellom ulike religioner og livssyn. Dialogarbeidet i sentrene skal drives som erfaringsbasert arbeid med både innhold og uttrykk for tro.
  4. Hvert senter skal bidra til støtte og igangsetting, drift og videreutvikling av ulike tiltak for dialog og samhandling på lokalt plan. Sentrene skal bidra til å åpne dialogen for det brede publikum gjennom lokale grasrotdialoger.
  5. Hvert senter skal bidra til å utvikle relasjoner og nettverk mellom mennesker som tilhører ulike religioner og livssyn på grasrot- og ledernivå.
  6. Hvert senter skal være et sted for samtaler og formidling av informasjon om religionenes plass i offentligheten, om virkemidler for fredelig sameksistens, og om muligheter og utfordringer som ligger i det flerreligiøse og mangfoldige samfunnet
  7. Senteret i Oslo har til hensikt å være lokalisert til Dialogens hus, som planlegges i regi av STL. KD i Oslo skal sammen med de andre aktørene på Dialogens hus fungere som knutepunkt for de mange aktører, organer, etater, frivillige virksomheter og liknende som møter religionsrelaterte utfordringer knyttet til lokalmiljøene.

Bottom