«PÅ DØD OG LIV»: Samtaleserien i Oslo hadde «Hva er frelse?» som tema første gang og omtrent 120 tilhørere i Storsalen. (Foto: Maud Lervik Grøttland) 

Vil bidra i den offentlige samtalen

Areopagos vil gjøre folk klokere gjennom massemediene, scenesamtaler og film. 

– Areopagos jobber målrettet for å være synlig i det offentlige rom. Vi ønsker å være med i den offentlige samtalen der tro og eksistensielle spørsmål settes på dagsorden, og bidra til å sette agenda selv, sier Liv Hegle, som leder Areopagos sitt arbeid i Norge. En viktig del av arbeidet til Areopagos er å skape konkrete muligheter for samtale, både i store og mindre fora, og å bidra i den offentlige samtalen gjennom intervjuer og bidrag i mediene. 

Areopagos i media

– Særlig kristne dagsaviser som Vårt Land og Dagen, men også andre medier, bruker ansatte i Areopagos og de kirkelige dialogsentrene våre som eksperter og intervjuobjekter i ulike artikler. I tillegg viser jevnlige kronikker og aviskommentarer at organisasjonen vår er et interessant fagmiljø og sted for engasjerte mennesker, sier Ann Kristin van Zijp Nilsen, som er kommunikasjonsleder i Areopagos. 
Statistikk fra norske nyhetsarkiver viser at Areopagos, kirkelige dialogsenter og Etter Kristus dukker stadig oftere opp i mediene. 

Samtaler «på død og liv» 

Høsten 2017 startet Areopagos sammen med Den norske kirke, Storsalen og Kraftverket en teologisk samtaleserie i Oslo med tittelen «På død og liv», der man ønsker å snakke om store spørsmål, brennbare saker og grunnleggende ting. 

– Målet er å bli klokere og modigere. Vi tror det finnes reale måter å diskutere vanskelige spørsmål i kirka, og vi ønsker å skape rom for nysgjerrighet, sier Liv Hegle og forteller at tanken er å arrangere slike samtaler to-tre ganger i semesteret. Høstens temaer var «Hva er frelse?» og «Makt i kirka». Godt over 100 mennesker har vært til stede på disse kveldene, de fleste mellom 20 og 40 år. 

HVA ER FRELSE? Første samtale i serien «På død og liv» foregikk i Storsalen i Oslo. Der snakket disse fire (fra venstre) om hva frelse er: Bror Haavar Simon Nilsen, munk og prest i St. Dominikus kloster, Åste Dokka, forlagsredaktør i Vårt Land forlag og prest med doktoravhandling om frelse og menneskesyn, Leiv Holstad, forkynner og grunnlegger av Maritastiftelsen for rusmisbrukere og journalisten Rut Helen Gjævert, som vant fjorårets Petter Dass-pris etter å ha skapt stor debatt med dokumentarserien 'Frelst', om sin fortid som soldat i Jesus Revolution Army. (Foto: Maud Lervik Grøttland)

Førpremiere på Scorsese-film

I mars inviterte Areopagos, i samarbeid med SF Studios og Vårt Land, til førpremiere og en samtale om Martin Scorseses filmkunst, Shusaku Endos forfatterskap og japansk religionshistorie. 

Scorceses film Silence er basert på en roman av Shûsaku Endô med samme navn fra 1966 og handler om to portugisiske jesuittprester på 1600-tallet som drar til Japan for å finne sin gamle prestelærer, som ryktene sier har blitt en frafallen. På denne tiden ble kristne torturert og drept med pinefulle metoder, om de ikke benektet sin tro. 

I filmen «Silence» av Martin Scorsese (2016) spiller Liam Neeson den portugisiske presten Cristóvão Ferreira, som falt fra sin kristne tro i Japan på 1600-tallet. Flere av karakterene i filmen og romanen er basert på faktiske historiske personer. (Foto: Filmweb)

– For meg er denne filmen en utrolig sterk Kristus-bekjennelse, som forteller om en guddom som ikke bare er opphøyet i det høyeste. Den viser en frelser som lar seg nedverdige og tråkkes på, sa teologiprofessor Notto Thelle i den påfølgende samtalen. Thelle er seniorprofessor i teologi, har 16 års erfaring fra Japan og har fulgt Shusaku Endos forfatterskap siden 1960-tallet.

I samtalen deltok også kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo, som har lang fartstid som filmanmelder og særlig interessert i eksistensiell film, og den ble ledet av Ann Kristin van Zijp Nilsen fra Areopagos.
Førpremieren gikk for full sal på Vika kino, og lederen for Areopagos sin norske seksjon håper det blir flere slike filmvisninger med samtale i etterkant. 

– Vi har god kompetanse på slike arrangementer i staben, gode samarbeidspartnere og mange kulturinteresserte folk i «omgangskretsen vår», altså de som er medlemmer eller liker det vi driver med. Plutselig dukker det opp en aktuell film igjen, sier Hegle. 

 

 

 

 

Gjør en forskjell

Dette skjer

 

 

Bottom