Årene i Japan

Ut fra det arbeidet som ble drevet på Tao Fong Shan ble det etablert vennskap og nettverk som knyttet arbeidet til andre steder og regioner. Arbeidet på Taiwan, i Japan, i Yunnan-provinsen i Kina og i ved senteret Emmaus i Oslo er frukter av det opprinnelige arbeidets dialogiske tilnærming.

I 1953 sendte Buddhistmisjonen Ragnvald Hemstad og Kun Tien Min fra TFS til Japan. De starter et dialogarbeid preget av kloster- og tempelbesøk, undervisning på buddhistiske universiteter, kurs på et religionsinstitutt i Kyoto og forelesninger om buddhisme på teologiske seminarer. Dette arbeidet pågår til 1958.

Dansken Harry Thomsen som kom til Japan i 1956 etablerer etter hvert et stort prosjekt: Shin Rei San (SRS - se bildet), etter modell av Tao Fong Shan. De ønsker kontakt med den buddhistiske klosterverdenen, de nyreligiøse bevegelser og tradisjonell landsbygdbuddhisme. De besøker klostre, templer og de nye religionenes sentre og inviterer til gjenvisitter på SRS. Det siste var vanskelig å få til, og SRS utvikler etter hvert mønsterlandbruk og kvegbruk for å få kontakt med landsbygdbefolkningen. En menighet vokser fram og kirke blir bygd i 1969. Fra 70-tallet av driver menigheten et omfattende arbeid for ungdom som faller gjennom i det japanske skolesamfunnet. I 1985 blir Shin Rei San og misjonens øvrige arbeid i Japan innlemmet i Japans evangelisk lutherske kirke.

Den oppsøkende virksomheten til templer og klostre – og dialogen – blir snart mer og mer overtatt av NCC Center for Studies of Japaneese Religions i Kyoto. Her gjør Aasulv Lande, Notto R. Thelle og Håkan Eilert en betydningsfull innsats på 1970 og 80-tallet. Lande og Thelle oppnår god kontakt med japansk buddhisme og med andre japanske religioner. De gjør også en viktig innsats med å opplyse japanske kristne om religiøse forhold i Japan. Fra slutten av 90-tallet har Christian Morimoto Hermansen arbeidet på senteret.  

Bottom