Kan man være både kristen og kineser?

Bli bedre kjent med Daniel Yeung, direktør på ISCS. Les intervju (av Raag Rolfsen):

Kan man være både kristen og kineser? Dette spørsmålet har forfulgt direktør ved Institute of Sino-Christian Studies på Tao Fong Shan (ISCS) Daniel Yeung siden før han ble født. Som mange andre Hongkong-kinesere fra hans generasjon, født på 50- og 60-tallet, er han barn av mennesker som flyktet fra Kina etter Maos maktovertakelse i 1949. De kom fra velstand og endte i fattigdom – og, i kristne, vestlige veldedighetsorganisasjoners velmenende omfavnelse. Valget stod tydelig for Daniels foreldre: De kunne enten forbli kinesere, eller de kunne vende om til kristen tro. De valgte å stå imot presset. I mange år gjorde Daniel det samme.

-          Vi fikk lov til å flytte inn i en nybygd landsby på Kowloon-halvøya. Den var konstruert som en amerikansk småby, med en kirke i midten og en plass foran. Foreldrene mine nektet å la seg presse inn. De holdt fast på at de måtte ha rett til å ta imot hjelp og samtidig fastholde sin kinesiske identitet.

-          Når ble du kristen?

-          Jeg har gått på misjonsskoler hele livet, helt fra jeg var bitte liten. Mange av vennene mine var kristne, og det var de som var mest pågående for å få meg til å endre religiøs og kulturell tilhørighet. Veldig tidlig ble jeg bevisst på at jeg ønsket å stå ved mine foreldres valg. Jeg var kineser og ikke kristen.

Det er ikke det at Daniel Yeung unngår spørsmålet mitt om når han ble kristen. Han svarer på det etter hvert. Som 15-åring ble han utfordret til å lese bøker om kristen tro og teologi, og hans omvendelse var av den rasjonelle sorten. Hans konklusjon var at kristendommen var den mest fornuftige blant religioner, og han valgt å bli kristen. Det er allikevel viktigere for ham å understreke at det valget han og foreldrene ble utfordret på gjennom alle disse årene var et dårlig, ja, nesten umulig valg.

-          Ga du opp din kinesiske identitet?

-          Det var enten eller, det, så ja, jeg gjorde det. Jeg gjorde endringer i kles- og livsstil, språkføring og intellektuell orientering. Jeg kjente tidlig at jeg hadde et særskilt kall til å tjene Jesus, og etter hvert begynte jeg å studere teologi på Lutheran Theological Seminary (LTS). Hele tiden lå det allikevel under at noe var galt.

-          Hvordan?

-          Da vi lærte om kinesisk kirkehistorie kom alt sammen opp igjen. På 1920-tallet var det en sterk anti-kristen bevegelse i Kina. Denne bevegelsen tok til seg vestlig vitenskap og ideen om demokrati. Kristendommen, derimot, ble sett på som ødeleggende for kinesisk kultur og identitet og ble hardt motarbeidet. Deres slagord var: Én kristen til – en færre kineser!

-          Og?

-          Det var da jeg ble klar over den grunnleggende utfordringen – over mitt livskall, så å si: Å bygge en kinesisk teologi.

Det gikk mange år før ISCS ble dannet i 1993, først som en del av Tao Fong Shan Christian Center og som selvstendig institutt i 1995. Direktøren forteller om betydningen av å innse at kristendommen, dens ideer og innflytelse også kan studeres som fag, på linje med taoisme, buddhisme og islam. Enda viktigere var oppdagelsen av at dette var ekstremt og systematisk underkommunisert i kinesisk forskning og utdanning. Med veldig få unntak er kristendommen gjennom kinesisk historie sett på som et eksotisk fenomen og en fremmed oppfinnelse.

Jeg merker at dette rører ved kjernen av Daniel Yeungs engasjement. Dette engasjementet hviler på at han har identifisert et vakuum i kinesisk forskning og dannelse.

-          Når Kina etter Maos død i 1976 og kulturrevolusjonens sammenbrudd velger å åpne seg for vesten, så mangler de den mest fundamentale forutsetningen for å forstå vestlig kultur og væremåte. Selv Marx er jo kristen, sett fra et sånt perspektiv. Når man ønsket å åpne døren til vest i 1979, så manglet egentlig nøkkelen.

Denne situasjonsforståelsen møter perfekt ønsket om å bygge en kinesisk teologi. Det handler ikke først og fremst om å omvende enkeltmennesker, selv om Yeung er åpen på at det veldig ofte skjer. Det handler om å skape en plattform for forståelse, dialog og en transformasjon som ikke innebærer å velge enten kinesisk identitet eller kristen tro.

-          Liu Xiaofeng, en av grunnleggerne av den sino-kristne bevegelsen, er ikke engang kristen. Han valgte allikevel å studere teologi og tok den første kinesiske doktorgraden i teologi ved et europeisk universitet. Jeg besøkte ham i Basel i 1993, og han kom til Tao Fong Shan og var med på å forme visjonen til ISCS. Det merkelig er at de tre enkle prinsippene vi la til grunn den gang fortsatt er de vi styrer etter, selv om vi gjør det på en helt annen og mer systematisk måte i dag.

-          Hva er prinsippene?

-          De er veldig enkle. For det første ønsker vi å gjøre tilgjengelig teologisk litteratur på det kinesiske språk. For det andre ønsker vi å gi støtte til kinesiske studenter som ønsker å fordype seg i teologiske emner, og for det tredje ønsker vi å invitere kinesiske forskere til å fordype seg i sin forskning innenfor de rammene som finnes på Tao Fong Shan. Her er det lutherske seminaret en uvurderlig samarbeidspartner,

-          Hva er utfordringene for dette arbeidet i dag?

-          Dette arbeidet er ikke nytt lenger. Kina er på vei til å bli en ledende stormakt, og fokuset synes igjen å rette seg mot stoltheten av egen kultur og identitet. Den Konfucius-statuen som nå er reist på Den himmelske freds plass er et utrolig sterkt signal om at noe er i ferd med å endre seg. Han skal løftes fram som bærer av kinesiske verdier. Vi arbeider nå gjennom mer enn 20 av de viktigste universitetene i Kina og vi merker en større spenning knyttet til dette arbeidet.

-          En annen ting er at kirkeveksten bekymrer myndighetene. Kirkene ved universitetene er per definisjon huskirker. Akademia og religion er skarpt atskilt i Kina. Myndighetene har to valg i forhold til de ikke-registrerte menighetene: enten å få dem til å registrere seg eller å kontrollere og undertrykke dem. Etter en noe større åpenhet en tid, ser det nå ut til at de faller tilbake på det andre alternativet, undertrykking og kontroll. Det betyr at vi må tydeliggjøre vårt akademiske og dialogiske siktemål. Vi ønsker å skape et rom der verdier og ideer kan utveksles.

På mange måter framstår Daniel Yeung som en gåte på akkurat dette punktet, spesielt i møte med mennesker engasjert i misjon. Setter man kniven på strupen og spør om ISCS er misjon eller ikke, så vil han svare nei, det er det ikke. Allikevel legger han ikke noe skjul på at det engasjement og den motivasjon som har ligget til grunn for dette arbeidet gjennom snart 20 år – og som fortsatt ligger der – er basert i kristen tro. Det ligger en livserfaring og et livsvalg bak å kunne gjøre kristen tro forståelig innenfor en kinesisk språklig og kulturell kontekst, og ikke i motsetning til den.

Helt til slutt spør jeg Daniel Yeung:

-          Hva gir deg glede og inspirasjon i arbeidet ditt?

-          To ting. Det ene er forandring – det at mennesker forandres. Det gir meg en enorm inspirasjon. Jeg har sett det på alle nivåer, fra toppen til bunnen: Forskere forandres, fellesskap forandres, studenter forandres, universiteter, væremåter og moral forandres. Det at forandring skjer uten at mennesker mister seg selv. Det gir meg stor inspirasjon!

-          Og det andre?

-          Akkumulasjon!

-          Hva?

-          Ja, det har blitt et slags kjennetegn på vårt arbeid gjennom disse årene. Når vi oversetter enda en bok, så kommer ikke den som en erstatning for en annen. Den legges til i det biblioteket vi kan tilby de store kinesiske universitetene. På samme måte når vi støtter en student eller en forsker, så forsvinner de ikke ut i det blå. De blir del av et stadig større nettverk av mennesker og kompetanse. Denne akkumulasjonen og disse ringvirkningene gir en trygghet og en glede i bunnen av det jeg gjør.

-          Det jeg slik ser vokse fram er bildet av Kristus i Kina.

Gjør en forskjell

 

 

Bottom