Hva sier jeg til mennesker som jeg ikke har mye til felles med?
Jesus møtte et like stort mangfold av mennesker som det vi finner rundt oss i dag. Mennesker med sine meningers mot, med engasjement for motstridende saker, folk av ulik rang og med forskjellig kulturell og religiøs tilhørighet.
Jesus kan lære oss mye om hvordan vi møter andre.
Jesus rommet mangfoldet
Rundt Jesus var det en liten sirkel av mennesker som fulgte ham for å lære av ham. Til å være med i kjernen av nære venner valgte Jesus å invitere en gjeng fiskere, en toller, altså en som jobbet for okkupasjonsmakten, og en revolusjonær som kjempet for israelsfolkets frihet fra romerne.
Det virket dømt til å mislykkes. Men med Jesus i sentrum fungerte det.
Rundt kjernen var det videre sirkler av mennesker som var nysgjerrige på Jesus eller sterkt tiltrukket av ham. De kom fra alle deler av det jødiske samfunnet, som på denne tiden ble mer og mer polarisert.
Her var nyrike, prostituerte, fattige og syke, fariseeren Nikodemus som satt i regjeringen og noen fra kongens hoff, som ville støtte Jesus og disiplene (Lukas 8,3). Jesus rommet dem alle.
«Hvem skulle tro at det var mulig å skape noe videre ut av denne gjengen?»
Jesus brøt med forventningene
Jesus brøt radikalt med de sosiale forventningene. Han sprengte de kulturelle grensene og åpnet folks øyne for andre folkeslag rundt dem.
Da han fortalte en lignelse for å forklare hvem som er vår neste, løftet han fram en samaritan som forbilde – en mann som tilhørte et annet folk, med en annen slags tro.
Ville han fortalt oss lignelsen om den barmhjertige muslim i dag? For å røske i oss? Jesus undret seg over troen til en ikke-jødisk offiser, og mente den overgikk all tro han hadde opplevd i Israel (Matteus 8,5–13).
Ja, han proklamerte at folk av alle slag skal komme fra øst og vest og sitte til bords med de nasjonale heltene: Abraham, Isak og Jakob.
Til forargelse for mange. Men helt etter Jesu hjerte. Jesus rommet eksepsjonelt bredt, folk av ulik status, med ulik kulturell og religiøs tilhørighet.
Hvor finner vi noe tilsvarende i samfunnet vårt, med alle interessegrupper, hvor vi roper i ekkokamre, og tilliten til «de andre» forvitrer?
Jesu evne til å romme mennesker av ulike bakgrunner og kulturer må være et forbilde for kristne, og for kirken!
Jesus så medmennesket
Hemmeligheten ligger i dette: Jesus så ikke på det ytre, men på «hjertet», på det som rører seg i våre dyp. Der gjenkjente han sitt eget bilde, «Guds bilde» som vi alle er skapt i.
Slik ser Gud på oss: med et kjærlighetsfullt blikk som gjenkjenner sitt eget i den andre.
Trung Thanh, Unsplash
Jesus kan lære oss å se alt og alle stadig mer med Guds blikk, lære oss å se vår fellesmenneskelighet, bak ulikhetene våre og tilhørighetene våre.
Utfordring til å la seg endre
Jesus møtte alle som ble tråkket på med uendelig omsorg. Men i møte med mennesker med makt kunne han være svært tydelig og utfordrende!
Tøffest var han mot de religiøse lederne. Fariseerne var et renhetsparti som ville gjøre samfunnet godt gjennom strenge lover og religiøs tvang. I form var det ikke ulikt statspietismen vi hadde i Norge på 1700-tallet – et system som skapte en motstand som sitter i ryggmargen på mange, flere generasjoner senere.
Jesus tar et oppgjør med all tvang til tro. Han søker å berøre oss på innsiden, og lede oss ad indre veier.
Mange søkte råd hos Jesus i vanskelige livsspørsmål. Han møtte dem som en visdomslærer, ofte med krasse og kompromissløse svar: Gå og selg alt du eier! La de døde begrave de døde! På den måten utfordret han fastlagte mønstre og hjalp mennesker i en ny retning.
Jesus ønsker å gi mennesker en større frihet og la dem se en større sannhet.
Denne teksten ble først publisert i magasinet Mellomrom (Søndagsskolen Norge, Acta, NLM ung).
