Forsiden>Artikler>Fra Hongkong til Hana
MISJONÆR: -Da jeg dro til Dao Fong Shan måtte jeg tenke mye over hva evangeliet egentlig betyr for meg. Og det handler mye om å leve som Jesu etterfølger i hverdagen. Forsøke å møte alle mennesker med kjærlighet og respekt. Det er viktigere enn meningene mine om ting, sier Marianne Kleppe-Chung.
MISJONÆR: -Da jeg dro til Dao Fong Shan måtte jeg tenke mye over hva evangeliet egentlig betyr for meg. Og det handler mye om å leve som Jesu etterfølger i hverdagen. Forsøke å møte alle mennesker med kjærlighet og respekt. Det er viktigere enn meningene mine om ting, sier Marianne Kleppe-Chung.

Fra Hongkong til Hana

Marianne Kleppe-Chung valgte å la offeret gå til TCG Nordica da hun ble vigslet til prest i Hana menighet i Sandnes denne helga.

Vi møter henne i kapellet i den vakre, moderne kirkebygningen som ligger oppe i åsen overfor Gandsfjorden. 

-Dette kapellet minner meg om Dao Fong Shan. Ikonene, og kristusfiguren, akustikken og lyset som kommer inn ovenfra. Jeg liker det veldig godt, sier Marianne Kleppe-Chung. 

Som etternavnet røper, er den nye kapellanen i Hana kirke sterkt knyttet til Østen, tjue år etter at hun vendte tilbake fra Hong Kong. 

-Jeg møtte ektemannen min i Hongkong, og fikk tvillinger med ham. Jeg bodde i Hong Kong i fem år, og giftet meg inn i en veldig kinesisk familie. Selv om vi er skilt idag, har jeg fortsatt halvt kinesiske barn, og tiden min i Hongkong ble veldig viktig for hvordan jeg skal forstå min kristne tro. Dialog ligger i hele meg. Også fordi jeg tror man ofte trenger å få et utenfra-perspektiv dersom man skal forstå det man kommer fra, sier Marianne.

 

Måtte tilbake

Hun vokste opp i Bergen, med foreldre som ikke var det som ble kalt personlig kristne. 

-Jeg gikk i speideren, og det er der jeg fikk min kristne oppvekst og fant en personlig tro. 

-Hva var det det handlet om?

-Det handlet mye om Jesus som person. Mange kan følge Jesus fordi han har bra livsfilosofi, selv om de ikke tror at han er Guds sønn. Det med tilgivelse var også viktig for meg. Ikke at jeg hadde så sterkt behov av det da jeg vokste opp. Men Jesus, nestekjærlighet, og håpet om at det er noe mer når dette livet tar slutt. 

Etter et år på folkehøgskole opplevde Marianne at hun skulle bruke mer tid på kristent arbeid, og søkte seg til katekestudiet. Andre året reiste ut hun med KFUK/KFUM til Hongkong og besøkte Dao Fong Shan. Det ble et viktig møte. 

-Hongkong forsto jeg meg ikke på. Det var ingen steder de hadde High Tea som i Hongkong. Det var erkebritisk. Men samtidig var det sterkt preget av lokal kultur og religion. Jeg tenkte: «Hit må jeg tilbake».

-Noen kunne tenke, når de møter noe de ikke forstår: «Dette orker jeg ikke»?

Hun smiler. 

-Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å forstå ting. Jeg liker å stille spørsmål. 

 

Utfordrende kulturmøter

Fra Hongkong til HanaKroppstemperatur: "Legg din vei i Herrens hånd. Stol på Ham, så griper han inn". Salme 37,5 er viktig for Marianne, også fordi det er kroppens egen temperatur. "Gud vil at vi skal være i balanse", sier hun, og skjenker kaffe.

Som tenkt, så gjort. Som 29-åring valgte Marianne å dra tilbake til Hongkong. Hun fikk  plass på Dao Fong Shan som voluntør. Det året møtte hun mannen sin, men hun møtte også mange utfordringer. 

-Hong Kong er en miks av kristendom, buddhisme, daoisme, konfusianisme, og tradisjonell kinesisk religion. Jeg kunne bli utfordret på sammenblandingen av ting, for eksempel når folk brukte steiner og krystaller. Kunne dette være kristent? Samtidig er jeg av natur åpen for mye. 

Marianne opplevde utfordringer også andre veien, i møte med andre kristne i Hong Kong. 

-Jeg opplevde at jeg hadde mye mer til felles med for eksempel en del muslimer enn med amerikanske, evangelikale kristne. Deres måte å tro på føltes veldig fremmed for meg. Som voluntør var jeg ansvarlig for gjestehuset på Dao Fong Shan. Det hendte flere ganger at vi måtte gripe inn overfor noen av dem, fordi de var så aggressivt evangeliserende overfor de andre gjestene uten å bry seg om dem som personer. Det opplevdes respektløst, sier Marianne. 

-Samtidig var du jo utsendt som en slags misjonær?

-Ja, og derfor måtte jeg tenke mye over hva evangeliet egentlig betyr for meg. Og det handler mye om å leve som Jesu etterfølger i hverdagen. Forsøke å møte alle mennesker med kjærlighet og respekt. Det er viktigere enn meningene mine om ting. Til syvende og sist er det ikke mitt ansvar å frelse folk, hva nå enn betyr. Jeg må stole på at Gud er større enn meg. 

Hun synes også det er tankevekkende hvordan eksmannen, som selv ikke er troende, finner spor av kristendommen i det norske samfunnet. 

-For ham er det åpenbart at de verdiene vi har som handler om likeverd og like rettigheter, solidaritet og fellesskap, stammer fra det kristne menneskesynet. Vi tenker ofte at Norge ikke lenger er et kristent land, men de kristne verdiene gjennomsyrer kulturen vår. Sånn sett er det mange jeg kjenner som ikke kaller seg kristne, som kanskje likevel lever nærmere det kristne budskapet enn mange som kaller seg troende. 

 

I Guds bilde

Fra Hongkong til HanaFRAMOVER: Marianne Kleppe-Chung gleder seg til å ta fatt på oppgaven som prest i Hana kirke.

Etter hjemkomsten fra Hongkong i 2003 jobbet Marianne Kleppe-Chung som kateket i Lura kirke, med trosopplæring. Dans og drama har vært viktige arbeidsmetoder i arbeidet med å formidle til barn og unge at de er viktige. 

-Jeg har jobbet mye med å gi dem tro på seg selv, og tro på at de er skapt i Guds bilde. At de er like viktige som andre- men ikke viktigere. Ofte begynner troen ved å gjøre tro sammen, å være sammen i fellesskap. Det var ihvertfall min egen erfaring fra da jeg var barn. 

Det siste året har Marianne videreutdannet seg til å bli prest. I vigslingsgudstjenesten forrige søndag gikk offeret til TCG Nordica, et kultursenter i KunmingTCG Nordica inkluderer et kunstgalleri, scene og kafévirksomhet og legger til rette for møter mellom øst og vest. Senteret ønsker å inspirere til refleksjon om hva menneskeverd betyr. 

-Barns kreative frihet er viktig for meg, minoriteters rettigheter, funksjonshemmedes verdi. Kulturdialog, alt dette som TCG Nordica arbeider med, det føles viktig å støtte opp under. Det er veldig meg, sier hun. 

På veggen henger en plakat om dans som bønn. 

-Hva med barn og unge som har en psykisk utviklingshemming, som ikke har språk? Kan man ikke har en tro? Jo, det kan man, tenker jeg. Det er noe med det dåpssynet Den norske kirke har, det at man bærer fram små barn, helt uten at de har en trosbekjennelse eller på noen måte gjør en innsats. Det synes jeg er vakkert, sier hun. 

-Hvordan tror du det blir å gå fra kateket til prest?

Hun ler litt. 

-Du vet, jeg har jobbet som kateket i nitten år. Ingen bryr seg om hva kateketen mener om ting. Det er en litt annen ting nå når jeg skal bli prest. Det er ikke alle ting jeg har en helt klar mening om. For meg er det viktigste Jesus i hverdagen, fellesskapet med mennesker, respekt for hverandre. Jeg er tydelig, men samtidig ganske rund i kantene. Trosfellesskapet i kirka er nettopp det, et trosfellesskap, ikke et meningsfellesskap. 

Hun tenker. 

-Min erfaring fra Dao Fong Shan var at det å be sammen var helt avgjørende for at vi skulle klare å jobbe sammen. Jeg tror veldig på det, at det å be og gjøre tro sammen kan gjøre at mennesker som i utgangspunktet er uenige om mye, likevel kan finne ut av det med hverandre. Jeg har også bedt sammen med mennesker av en annen tro og religion. Jeg kan ha min tro og være trygg i den, og likevel finne fellesskap og verdi i å søke Gud sammen med folk som tror annerledes enn meg. Derfor er jeg heller ikke redd for dialog, sier hun og smiler. 


Vil du også støtte arbeidet vårt i Asia? Følg denne lenken:  https://areopagos.no/bli-med/gi-gave/formaal/fundraising_cause/16663

Publisert 01.11.2022
Relevante saker
Etter KristusNyheter
15.11.2022
AsiaBakgrunnNyheter
28.10.2022
TFSAsiaBakgrunnNyheterTao Fong Shan
20.10.2022
AreopagosEtter KristusNyheter
01.10.2022
Powered by Cornerstone