Det finnes knapt grenser for hva slags praksiser som kan springe ut fra ens livvsyn.
Trospraksis i kristen tradisjon handler dypest sett om å finne, grave etter og drikke fra Skaperens og skapelsens livgivende kilder – å gro dype røtter, slik at våre grener kan strekke seg stadig lenger ut i medvandring og dialog.
Måter vi praktiserer tro på er alltid i endring, og bør preges av både forankring og fornyelse – Eldgamle praksiser som kontemplasjon, tidebønn, retrett og mye annet, i kombinasjon med det å oversette fortellingene om Jesus til her-og-nå-eksperimenter.
Flere steder i landet samles mindre fellesskap til praksisgrupper knyttet til Areopagos.
