HAN SKAL VÆRE FRED
Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.
Derfor skal han overgi dem, helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre komme tilbake til Israels barn.
Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herren sin Guds høye navn. Og de skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender.
Og han skal være fred.
Mika 5, 1-4a
Voldshandlingene var ufattelige da profeten Mikas hjemby i år 701 før Jesu fødsel ble offer for den assyriske krigsfyrsten Sanherib. Rystet til det innerste istemmer Mika en bitter klagesang over de rammede:
«Nå, risp deg opp du opprispede datter! De har beleiret oss. Med stav slår de Israels dommer i ansiktet,» sier han i kapittel fire.
Gud lover en fredsfyrste
Stormakter ledet av mektige krigsfyrster oppstår og forsvinner, det er historiens gang. Nå var det Mika som ble flyktning.
I sin nød tok han tilflukt i Guds by, Jerusalem. Her hørte han Gud tale om en kommende fredsfyrste. Det ville drøye – først skulle en kvinne føde – og han ante ikke hvor lenge.
Noen spurte: Hva kreves av oss? Mika svarte: «Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud». (Mika 6,8)
De var mennesker som Gud har glede i
700 år senere skjedde det en uvanlig fødsel der profeten hadde varslet; i Betlehem. En hærskare av engler kom til syne og sang:
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i».
De sang det over mennesker som gang på gang hadde sviktet det som krevdes av dem. Men sviket til tross – de var mennesker som Gud har glede i.
De sang det over et dypt splittet folk. Den politiske polariseringen mellom partier i folket nådde stadig nye høyder. På ytterfløyene oppsto det revolusjonære bevegelser. Vold og terror for Guds sak var selotenes program. Tilbaketrekning fra samfunnsinstitusjonene for å ivareta indre renhet var essenernes program.
Splittelsen til tross: Rundt barnet som ble født skulle det vokse fram noe helt uten sidestykke: En flokk som rommet og forente alle samfunnets motsetninger.
De sang det over Judeas karrige ørkenlandskap. En natur, sårbar til det ytterste for menneskelige inngrep og klimaendringer. Ørkenlandskapet til tross, også dyra var til stede da barnet ble født, et håpstegn for alt det skapte.
«Angen av høyet, bitter og yr, pusten av trøyte, nattvarme dyr, vinden som kviskrar – alt andar ut: No er han komen! Her er vår Gud» (NOS 70, v. 3).
En annerledes kraft
Det var bare noen hyrder som hørte sangen. De lavest på rangstigen. Fødselen skjedde stille, enkelt, sårbart, ydmykt. I alle omstendighetene rundt fredsfyrstens komme ligger det skjult et tegn. Fred bygges ikke gjennom makt, men ved at noen gir avkall på seg selv.
I dette ligger det en annerledes kraft: «Han skal stå og gjete i Herrens kraft», sier Mika. Krigsfyrstenes makt betød avmakt og nød for folk flest. Fredsfyrstens kraft innebærer at «de skal bo trygt». I dette ligger det mye mer enn fravær av krig. Det skildrer en tilstand av frelse.
Fredsfyrsten har kraft til å gjøre verden hel.
«Helt til nå arbeider Gud» med dette. «Også Jesus arbeider» (Joh 5,17). Og han knytter seg til oss som sine medarbeidere. «Salige er de som skaper fred». Hvordan skapes fred? Sann fred er frukten av en gjennomgripende forsoning i alle tilværelsens dimensjoner: Forsoning mellom Gud og mennesker, mennesker imellom og mellom mennesker og natur.
«Gå og velsign alt som lever, skap fred, sett fri, gjør hel!»
Areopagos arbeider for dialog mellom mennesker, og samlier inn midler til dette arbeidet gjennom julekampanjen 2020.
