Forsiden>Artikler>Dører åpner seg 
Dører åpner seg 
PÅSKEMEDITASJON fra palmesøndag til 2. påskedag 

Dører åpner seg 

I påskeuken lever vi i et drama der dører lukker seg til, mens andre åpner seg på vidt gap.  

Det er den draumen me ber på 
At noko vidunderleg skal skje 
At det må skje 
At tidi skal opna seg 
At dører skal opna seg 
At berget skal opna seg 
At kjeldor skal springa 
At draumen skal opna seg 
At me ei morgonstund skal glida inn 
På ein våg me ikkje har visst um. 

Olav H Hauge

 

Palmesøndag:

Dører åpner seg FOTOAvel Chuklanov, Unsplash

De ser friheten, og de jubler

Det starter på palmesøndag. Da åpner drømmen seg for mange.  

Hosianna, roper de. Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Nå skal det bli frihet og glede og rettferdighet. Mark 11,9-10. 

Jesus kommer ridende inn i byen – på et esel. Folk har fått nytt håp. Det er Guds fremtid som skal komme og Jesus hylles som en Messias.  

Senere på dagen, på tempelplassen, lyder fortsatt Hosianna-ropene. De blinde og vanføre kommer til Jesus og blir helbredet. Der er Guds fremtid allerede i ferd med å bli til – Jesus er der.

Det er noe stort som skjer. Mennesker får sine liv forvandlet i møte med ham. Drømmer åpner seg, og menneskene får se at Guds velsignelse gir frihet, glede og rettferdighet for alle. Barna skjønner det, de syke skjønner det, og de jubler.

 

Mandag:

Dører åpner seg FOTOJames Wainscoat, Unsplash

De ville ikke ta imot

Men det er også dører som lukker seg. Jerusalem, Jerusalem (…) Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Matt 23,37 

Gud var kommet nær og gikk omkring på jorden. Menneskene skulle få se hva kjærlighet var, men de fleste snudde seg bort. «Hvem gir du deg ut for å være?» spurte de. Jesus rakte hendene sine ut til et gjenstridig folk – men de ville ikke ta imot. De forstod ikke hva som tjente til fred.

 

Tirsdag:

Dører åpner seg 

Duften fra salven fylte huset 

I denne uken hører også vi om hjerter som åpner seg. Det fortelles at Maria kom med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Joh 12,3

Maria forsto. Hun våget å åpne hjertet sitt, og hun ble ikke avvist. Maria ble tatt imot. «Dere som tørster, kom til meg og drikk,» hadde Jesus sagt.

 

Onsdag:

Dører åpner seg FOTOGilles Lambert, Unsplash

Inn i verdens mørke

Etter inntoget i Jerusalem på palmesøndag, jager Jesus bort de som driver handel på tempelplassen. Mørket er i ferd med å legge seg over byen.  

De religiøse lederne legger planer om å rydde Jesus av vegen. De vil ha ham bort fra tempelplassen, bort fra menneskers liv. Timen er kommet da Jesus beveger seg ut av helligdommen og inn i verdens mørke.  

Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som har makten. Luk 22,53. Mørket lukker seg.

 

Torsdag:

Dører åpner seg FOTORod Long, Unsplash

Bordet åpner seg

Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. Luk 22,14-15 

Nå er det like før. Ute er det mørkt, men inne er det fest rundt et måltid. Jesus tar brød og vin, og sier: Gjør dette til minne om meg. Han ber sine etterfølgere gjennom alle tider gjenta denne handlingen som en hjelp til å huske ham. 

  • Huske at han gikk her på jorden, og at etter det er alt annerledes. 
  • Huske at han talte med barna og kvinnene, og etter det er ingen større enn andre. 
  • Huske at han inviterte seg hjem til Sakkeus og tilga røveren på korset, og etter det finnes det ingen håpløse tilfeller. 
  • Huske at hans kropp ble brutt i stykker, for at våre istykkerbrutte liv skulle heles i ham. 
  • Huske at hans blod ble utøst, for at vi skulle få syndenes tilgivelse. 

Jesus føres fra festsalen ut i natten. Han kom fra lovsangen. Han gikk fra fest til angst. For å føre oss fra ensomhet til fellesskap – med ham og med hverandre.

 

Langfredag:

Dører åpner seg FOTOKelly Sikkema, Unsplash

Himmelen lukker seg

Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Matt 27,45-46 

Før skapelsens morgen dekket mørket jorden. Nå skjer det igjen.  

Jesus roper mot en lukket himmel – han er forlatt av sin himmelske far. 

Jesus roper inn i døden, til stillheten senker seg under en lukket himmel. Han ga sitt liv for oss. 

På den sjette dag i uken var Guds skaperverk fullført. På den sjette dag i den stille uke var Guds frelsesverk fullført. «Det er fullbrakt.»

Himmelen lukket seg – for å åpnes for oss.

 

Lørdag:

Dører åpner seg FOTODaniele Franchi, Unsplash

Forhenget åpner seg 

Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. Matt 27,51 

Det hørtes et flerrende brak inne i tempelet. Vi inviteres inn, og da ser vi det: Det vakre, dyprøde forhenget av ull og lin er revet i to – det er flerret fra øverst til nederst. Og vi kan se rett inn i Det aller helligste, mot paktkisten og Guds tronstol. Kan vi våge oss helt inn?  

Bare øverstepresten har adgang en gang i året – på den store forsoningsdagen. Men Gud sa det med et flerrende brak: Nå er alle stengslene borte, det er fritt innsyn og fri adgang for alle!

Jesus, den nye, store øverstepresten gikk foran og banet vegen inn til den allmektiges trone.  

Kanskje vi nøler? Vi bærer så ofte med oss forestillinger om adgangskontroll og inngangsvilkår. Men de er menneskeskapt. Gud begynte øverst da han flerret forhenget, for å si: Det er MITT signal. 

 

1. påskedag

Dører åpner seg FOTOJoushua Sortino, Unsplash

Berget åpner seg

Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Matt 28,2 

Josef fra Arimatea valgte gravplass for Jesus i bergveggen og sikret den ved å rulle en stor stein foran inngangen til graven. Jesu døde legeme hviler i fjell. Et sikkert sted. 

Men allerede på langfredag hører vi om en skjelvende jord og klipper som slår sprekker. Graver åpner seg og døde står opp. (Matt 27,51-52). Noe er satt i bevegelse, fram mot påskedag.  

Da kommer det store jordskjelvet – Gud rører ved berget. Gud rører ved den døde. Berget åpner seg, graven åpner seg. 

I det gamle testamentet hører vi om berg som åpner seg i ørkenen og vannet som strømmer så folket kan drikke og bli utørste. På påskedag åpner berget seg, og selve livskilden springer fram. «Dere som tørster, kom til meg og drikk – fra kilden med det levende vann.»

 

2. påskedag:

Dører åpner seg FOTOGariay Thomas, Unsplash

Tiden åpner seg

Da ble øynene deres åpnet. Luk 24,31-33a 

De to disiplene er på veg til Emmaus. De hadde hatt sine drømmer og håp – de hadde håpet på en ny tid og en ny tidsepoke: Og vi som hadde håpet at det var han som skulle befri Israel! Nå er de skuffet, det hadde endt med dom og død. 

Men så åpnes øynene deres. Han bryter brødet, og gir dem. De kjenner ham.  

Da åpner drømmen seg for dem på nytt. De skynder seg tilbake til Jerusalem, oppsøker de elleve og vennene sine og forteller: «Herren er virkelig oppstått!» Framtiden åpner seg mot et landskap de ikke har visst om. Fra da av ble alt nytt. 

Påskemeditasjonen en redigert versjon av en tekst fra 2010.

TEKST Liv Hegle
Publisert 24.03.2021
Powered by Cornerstone