Så er den her, palmesøndag, dagen som i kirkeåret markerer at fastetiden er slutt, uten at vi ennå er i påsken.
Avgjørende oppgjør
Palmesøndag er porten inn til påske, inn til det avgjørende oppgjøret om klodens framtid. Palmesøndag er dagen Jesus trekker et slør til side og lar seg hylle som en frelserkonge, midt i det offentlige rommet.
Fra Giotto di Bondone sine fresker i Scrovegni-kapellet.
Tidligere har han trukket seg unna for å virke mest mulig i det skjulte. Snart skal et annet slør trekkes til side.
Det skal vise seg at veien til klodens framtid, Guds rike, går gjennom lidelse.
Vi skal se hvordan de nedbrytende kreftenes makt i verden overvinnes fullt ut – gjennom selvutgivende kjærlighet.
Dødens hemmelighet
Langfredagens kors åpenbarer en hemmelighet som er innbakt i selve skapelsen. Noe må dø for at nytt liv kan spire fram. Denne dødens hemmelighet er til stede allerede i selve skaperakten.
Skapelse er ikke utvidelse av Guds makt, men uttømming av den. Alt har blitt til ved at Gud har gitt noe av seg selv.
Guds selvutgivelse begynte på skapelsens morgen, i et big bang eller hva det nå var, og er en prosess som når sitt klimaks og avgjørende punkt på korset.
Korset viser oss tilværelsens grunnmysterium, det uttrykker en guddommelig DNA-kode som er vevet inn i tingenes innerste struktur. Den heter: skapelse gjennom selvuttømming, gave gjennom selvoppgivelse, liv gjennom død.
Et vissent jeg
Å få øye på denne hemmeligheten tar ikke bort anstøtet. Korset er og blir anstøtelig, slik all lidelse er det. Vi vet godt at hvetekornets lov gjelder i naturen, noe må dø for å bære frukt for andre.
Fra Giotto di Bondone sine fresker i Scrovegni-kapellet.Wikidata
Men vi tenker at i menneskets liv burde det være annerledes, bedre på et vis, mer opphøyd.
Så viser altså Jesus oss at hvetekornets lov også gjelder i menneskets verden.
Den som prøver å klamre seg til godene, den som ikke vil dele sitt eget vil visne i det sterile jeg-ets tørke. Men den som slipper klamringen om egne behov, og deler villig, har livet i seg og vil bære frukt.
Dypt ned i skrøpeligheten
Påsken viser oss Guds måte å vise sin kjærlighet til verden på: ved å lide med den, ved å synke dypere og dypere ned i menneskets skrøpelighet.
Fortellingen om Jesus inviterer oss til å se i øynene den virkeligheten vi lever i og oppdage at denne ubehagelige virkeligheten er veien til nytt liv.
Fra Giotto di Bondone sine fresker i Scrovegni-kapellet.Wikidata
Ekte kjærlighet og fred kan aldri nås ved å styre utenom lidelse og død – vi må gå rett gjennom.
Jesus ber oss dele sin tillitt til at Guds kjærlighet er sterkere enn døden, til at døden ikke har siste ordet.
Ikke noe til spille
Heller ikke oppstandelsen løser våre problemer med lidelse og død. Den er ikke en lykkelig slutt på livets kamp, men et uttrykk for Guds trofasthet mot Jesus og alle hans barn.
Oppstandelsen er Guds måte å åpenbare for oss at ingenting som tilhører Gud noen gang vil gå til spille.
Håp i grus
Påskefortellingen handler om håp; om håp som faller i grus og om et nytt håp.
På palmesøndag oppsto det en situasjon som vakte de store forventningene i folks liv. En ladet situasjon som fikk dem til å håpe at noe veldig godt skulle skje. Så falt det hele i grus rett etterpå.
Men det falt jo ikke i grus! Det var oppfatningen deres av hendelsene som gjorde dem skuffet.
Fra Giotto di Bondone sine fresker i Scrovegni-kapellet.Wikidata
De feiltolket situasjonen. De så ikke at i Jesu død og oppstandelse ligger det gjemt et frø med en uvanlig spirekraft – verdensfrøet. Det har ikke holdt opp med å bære frukt til denne dag – ofte i det skjulte. Og en dag skal det bære full frukt.
En palmesøndagsbønn:
I dag, Jesus, verdens frelser, dro du inn i byen som dreper profetene og stener Guds sendebud.
I den byen er vi alle borgere, vi som ofte prøvde å få din stemme til å tie og slippe å høre ditt kall til oss. Vi har alle vært med på å hylle deg, fordi de andre gjorde det og fordi vi håpet at du skulle hjelpe oss med våre egne planer og oppfylle våre ønsker og behov.
La oss nå i stedet følge deg inn i den stille uken for å leve med deg og se hvordan du oppfylte en annen vilje, din og vår Fars vilje, og gjorde det som bare du kunne utføre.
For vår skyld og for alt det skaptes skyld. Du har gjort alt for oss, hjelp oss å gjøre det som er rett for deg. Amen
Følg utdrag fra denne teksten i Areopaogs sine historier på Facebook og Instagram i påsken!
Teksten er tidligere publisert på areopagos.no.
