Vi inviterer til Dus med døden - en fagdag om livets største begivenhet i Fredrikstad 15. mars!
Døden kan være en påminnelse om livets forgjengelighet, en kilde til frykt eller en drivkraft til å leve mer intenst. En fryktet avslutning - en naturlig del av tilværelsen - og kanskje til og med en kilde til mening. Hva er ditt forhold til døden? Kanskje svarene sier like mye om livet som døden selv.
Stian Kilde Aarebrot
Stian Kilde Aarebrot, prest og fagansvarlig for trospraksis i AreopagosFOTO: Sina Vestøl
- Jeg har døde søsken. Det har nok bidratt til at jeg alltid har tenkt mye på døden. Er de døde med oss fremdeles på et vis, og i så fall hvordan? Å finne fred med at jeg skal dø og å ha et perspektiv på livet som går forbi dødsøyeblikket, tror jeg kan bidra til å gjøre både liv og død mindre skummelt. Kanskje kan det å bli dus med døden spille en viktig rolle i kampene vi kjemper i dag?
- Er de døde med oss fremdeles på et vis, og i så fall hvordan?
Ruth Burch Skree
Ruth Burch Skree, ansvarlig for Etter Kristus og arrangement i AreopagosFOTO: Sina Vestøl
- Mitt forhold til døden har vært, som for mange, noe som er litt fjernt, noe som venter langt der borte i horisonten når vi er mette av dage. Så fikk jeg små barn som lurer på hvorfor ikke Jesus kommer tilbake snart og gjør alt nytt og godt! I møte med deres bånn ærlige uro over å ikke vite hva som finnes på den andre siden oppleves nær-døden-fortellinger som gode utgangspunkt for samtale og undring og gir håp, selv for barn.
Jarle Skjennum
Jarle Skjennum, begravelsesagent hos Jølstad begravelsesbyråFOTO: Jølstad
- Jeg har jobbet med død og begravelser siden jeg var 20 år, men de jeg har hjulpet, har alltid vært veldig levende. Jeg har erfart at livet er skjørt, og at hver dag er en betrodd gave. For meg er livet et midlertidig oppdrag og en prøve. Memento Mori! Carpe Diem! Husk, du skal dø! Grip dagen! Jeg tenker ikke så mye på hva som skjer etter at jeg er død, men synes det er sårt å tenke på de jeg forlater. Hvordan i all verden skal de klare seg uten meg?
- For meg er livet et midlertidig oppdrag og en prøve.
Agata Bielik-Robson
Agata Bielik-Robson, professor ved institutt for filosofi og sosiologi ved vitenskapsakademiet i Warszawa og i jødiske studier ved Nottingham UniversitetFOTO: Marcin Kalinski
- For many thinkers of late modernity, death is the defining moment of our existence: what counts is not how we live, but how we prepare ourselves for our end. Our finitude, they say, can only be understood through an intense meditation on death: a constant memento mori. I beg to differ. To me, death is important, inevitable, but not essential: I would never say, after Martin Heidegger, that “the essence of life is death.” In my philosophy, I do not wish to overestimate death: yes, life is finite, but it does not mean that it must be defined by death. There are other ways in which to capture our finitude: most of all through love. For, as the Bible and Franz Rosenzweig assert, love is as strong as death.
- Life is finite, but it does not mean that it must be defined by death.
Hege Fagermoen
Hege Elisabeth Fagermoen, sokneprest i Glemmen menighet
- Siden jeg er prest forholder jeg meg til at mennesker dør omtrent ukentlig, fordi jeg har gravferder. Det gjør nok at jeg er veldig klar over at døden er en naturlig del av livet, enten det er mennesker rundt meg, eller tanken på at jeg selv skal dø. Troen på Jesu oppstandelse gir en trygghet i møte med døden. Selv om jeg kan sørge stort over å måtte ta farvel med det livet som har vært er det en hvile Bibelens fortellinger og i liturgi og salmer som også bærer meg i møte med andres sorg eller død. Døden møter oss i alle kirkens ritualer, fra dåpen til gravferden, og minner oss om at vi lever i en større virkelighet der det en dag ikke skal være død. Det er en viktig del av mitt forhold til døden: en dag skal den være borte. I det ligger det en forventning som er større enn sorgen.
- Troen på Jesu oppstandelse gir en trygghet i møte med døden.
Per Eriksen
Per Eriksen, pastor i Fredrikstad frikirke
- Det er en viss melankoli i å vite at døden kommer, og at verden vil gå videre uten min tilstedeværelse. Men jeg kan aldri huske at jeg har vært redd for å dø. Gjennom barndommen hadde jeg en sykdom som potensielt kunne være dødelig. Det gjorde at jeg allerede da følte meg ganske dus med døden, med en opplevelse av å være i Guds hender. Som pastor har jeg fulgt mange mennesker gjennom livets avslutning. Det kan være krevende, smertefullt og fylt av sorg, men fortsatt oppleves Gud aller nærmest i vår absolutte avmakt.
Vil du bli mer dus med døden? Bli med på fagdag om livets største begivenhet i Fredrikstad 15. mars. Les mer om det her.
