Gjennom en sterk erfaring ved det buddhistiske klosteret og lærdomssenteret Weishan i 1905, ble kinamisjonæren Karl Ludvig Reichelt klar over nettopp dette. Derfor kastet han seg ut i intense studier av kinesisk religion. Senere fordypet han seg enda mer i Det nye testamentet og andre kristne kilder. Parallelt med dette besøkte han templer og ble venn med buddhistmunker.
Nytt arbeid
I 1922 gav Det norske Misjonsselskap (NMS) klarsignal for å starte en radikalt ny arbeidsmåte i Kina, preget av gjestfrihet, vennskap og respekt, stillhet, bønn og samtale. Reichelt og hans medarbeider Notto Normann Thelle ble sendt til Nanjing for å reise et senter med dette preget.
De neste fem årene ble senteret besøkt av mer enn fem tusen buddhist- og taoistmunker. Den radikale arbeidsprofilen skapte imidlertid strid med ledelsen i Norge, som igjen førte til brudd mellom NMS og utsendingene. Senteret ble så plyndret av Chiang Kai Shek’s tropper, og borgerkrigen drev misjonærene på flukt.
Flyktet fra Kina og etablerte senter i Hongkong
De som delte Reichelts visjon, opprettet i 1926 Den Nordiske Kristne Buddhistmission, som senere ble til Areopagos. Stiftelsen fant sted i Cappella Johannea i Majorstua kirke.
Fra 1927 til 1929 var Shanghai en midlertidig base for arbeidet, mens Reichelt fortsatte å besøke ledende buddhistiske lærdomssentre i Kina, Japan, Taiwan, Filippinene, Vietnam, Singapore og Hongkong. Med norske og danske støttespillere i ryggen kjøpte de en åsrygg utenfor Hongkong i 1930. Der bygget de opp dialog- og spiritualitetssenteret Tao Fong Shan.
