«Rabbi, hvor bor du?» var det første Jesu aller første disippel, Andreas, sa til Jesus.
«Kom og se!» svarer Jesus. Og Andreas og kompisen blir med Jesus dit han holder til, og de blir der til langt på kveld.
Årelang avduking
Ifølge evangeliene tok det flere år med vandring sammen med Jesus før det virkelig begynte å gå opp for disiplene hvem de hadde med å gjøre. Det var en årelang avduking, noe som skjedde gradvis – underveis og på vei, midt i livet.
Troen fikk vokse i fred og ro mens de var sammen med Jesus, gjorde ting med Jesus og hørte på Jesus.
De som fulgte veien
De første kristne fulgte «Jesus-veien» lenge før detaljene i sannhetene om Jesus hadde blitt meislet ut av kirken. Flere hundre år før trosbekjennelsene var på plass, ble det bedt og sunget og feiret nattverd, og de kristne praktiserte gjestfrihet og barmhjertighetsarbeid.
På denne tiden ble de kristne kalt «De som fulgte veien».
Dessverre er det nok mer vanlig i dag å forbinde kristen tro med læresetninger enn det å følge en vei. Læresetninger en må velge å slutte seg til eller ei.
Sannheten langs veien
Sannheten med stor S, når den presenteres som læresetninger, kan virke både komplisert og utilgjengelig, noe som kan hindre folk i å prøve ut Veien og Livet. Så hva om vi heller snur det litt på hodet?
Hva om vi heller sier som Jesus: «Kom og se!». Bli med oss på Veien og Livet!
For jeg tror nemlig det å følge Veien gjør oss kjent med Sannheten. Eller som presten Henri Nouwen sa det: «Du tenker deg ikke frem til en ny måte å leve på. Du lever deg frem til en ny måte å tenke på.»
Et nytt skille
Folk på Jesu tid hadde ikke forstått bæra av tanken om å skille mellom teori og praksis. Det er vi opplysningstidsmennesker som driver med denslags. For en rabbi på Jesu tid var teori og praksis to sider av samme sak.
Ta for eksempel det gammelgreske ordet for meditasjon: Meleté, som betyr både å studere og å praktisere. Paulus bruker ordet når han ber Timoteus legge vekt på (meleté) nådegaven han hadde fått (1 Tim 4,15). Lukas bruker det når han siterer fra Salmenes bok: «Hvorfor grunner (meleté) folkene på det som er forgjeves?» (Apg 4,25; Sal 2,1).
Kom og se
Det å være kalt av Jesus trenger ikke være mer enn å nysgjerrig snike seg etter ham på avstand, som disippelen Andreas gjorde.
Og når Jesus stopper opp, sier han aldri: «Tro dette først, at jeg er født av en jomfru, er en del av treenigheten og har dødd på korset for syndene dine. Når du forstått, trodd og tilsluttet deg dette, kan du følge meg.»
Nei, Jesus sier bare: «Kom og se!»
Sannheten mellom veien og livet
Jeg liker å tenke at det ikke var tilfeldig at Jesus, når han sa «Jeg er veien, sannheten og livet», la sannheten inn midt mellom veien og livet.
Og jeg liker å tenke at disse tre er som atomer som sammen danner Kristus-molekylet – at de aldri var ment å skulle spaltes opp og veies opp mot hverandre. De hører sammen!
For det er på veien, midt i livets svinger og bakker, at vi lærer hele sannheten å kjenne.
Sannheten kommer til oss forkledd som livet.
Denne teksten ble først publisert i magasinet Mellomrom (Søndagsskolen Norge, Acta, NLM ung).
