Forsiden>Artikler>– Et slags sidespor 
Jo Hegle Sjøflot er liturg, musikalsk ansvarlig og komponist på tidebønnssamlingene.
Jo Hegle Sjøflot er liturg, musikalsk ansvarlig og komponist på tidebønnssamlingene.

– Et slags sidespor 

– På sitt aller beste kan tidebønn være som et Narnia-skap å gå inn i, skilt fra hverdagen, sier Stian Kilde Aarebrot. 

Klangen i Trefoldighetskirken bærer selv stille hvisking og dempet latter i det en liten gruppe mennesker møtes til tidebønn i denne nygotiske kirken fra 1850-tallet. 

Areopagos står bak arrangementet, dagens samling er en pilot eller generalprøve med prest Stian Kilde Aarebrot som initiativtaker og motor. 

Øvelse i forkant

– Et slags sidespor FOTO: Margunn Krohn Sævre

– Vi har øvd og lekt oss fram til dette konseptet, innleder han samlingen med. De frammøtte får beskjed om å sitte spredt og jevnt fordelt på hver side av midtgangen, så vekselsangen ikke får feige lag. Her skal vi være like sterke. 

Musiker, prest og kveldens liturg, Jo Hegle Sjøflot, leder forsamlingen gjennom en øvelse der vi lærer både gangen i kveldsbønnen og koding i tidebønnsnotatene.  

Hegle Sjøflot har komponert nye melodier som skal bære antifonene. De er en type refreng basert på korte tekster fra Det nye testamentet som synges mellom bønnene hentet fra Salmenes bok i Bibelen.  

Vi lærer hva flexa er, hvorfor noen av ordene er skrevet med aksent og når vi skal sitte og stå. 

Hegle Sjøflot er prest i Areopagos, har i tillegg musikkutdannelse og lang erfaring fra å lede sang i katolske messer ved det dominikanske klosteret på Majorstua. 

På tidebønnsgeneralprøven har vi kommet til Salme 39.  

Herre, lær meg at jeg skal dø, 
hvor få og tilmålte mine dager er, * 
så jeg kan innse at mitt liv tar slutt.  

Etter hvert skjønner vi hva stjerner og understreking betyr og blir med i de sterke bønnene til salmisten mens liturg og forsangere holder oss i hendene, sånn musikalsk sett, så vi kan følge melodiene laget på eldgammelt vis.  

– Dybde i liturgien

– Et slags sidespor Ansvarlig for tidebønnssamlingene i Trefoldighetskirken, prest Stian Kilde Aarebrot.FOTO: Tone Leksbø Walgermo

Mannen som har dratt i gang opplegget, Stian Kilde Aarebrot, har selv pinsevennbakgrunn der idealet om frie bønner stod sterkt.  

– For å si det med litt bred pensel; jeg lærte som barn at liturgi ikke var av det gode, bare stive rammer med lite ånd og kraft, forteller han.  

Hvorfor skulle han så bry seg med denne klosteraktige, fastsatte samlingsformen tidebønn? Det begynner med prestestudiet for over 20 år siden, da Kilde Aarebrot lærte å synge liturgien i Den norske kirke. 

– I starten var det rart og kleint, som puslespillbrikker som ikke ville passe, og det funka ikke for meg, forteller han. 

– Men ikke minst fordi jeg er glad i musikk ble det gøy å synge etter hvert, jeg begynte å merke at det ordene sa, sank inn.

– Jeg ante en dybde i liturgien som jeg ikke hadde vært åpen for før. 

Tidløs stillhet

– Et slags sidespor FOTO: Margunn Krohn Sævre

«Men du, Herre, vær meg nådig og reis meg opp *».

Forsamlingen messer fra Salme 41. 

– Jeg har hatt tider i livet hvor det å lage egenproduserte bønner sitter ganske langt inne. Særlig da har jeg merket hvor godt det er å be an annens bønn, sier Kilde Aarebrot om å be tidebønner. 

– Dessuten er det vakkert når de gregorianske, sakrale melodiene blir sunget i en kirke med klassisk kirkeakustikk, synes han. 

Kilde Aarebrot tror stillheten og stemningen i disse samlingene møter et behov. 

– Samfunnet er fragmentert og hverdagen fylt av støy og hastverk. Men dette representerer noe tidløst med gamle røtter, et slags sidespor man kan gå inn på i hverdagen. På sitt aller beste kan det være litt som et Narnia-skap å gå inn, sier han med henvisning til C.S. Lewis sin fortelling om en parallell dimensjon kalt Narnia. 

Inspirasjonshub for mindre grupper

– Et slags sidespor Areopagos ønsker å inspirere fellesskap og enkeltpersoner til faste tidebønner.

Kilde Aarebrot har lenge tenkt at tidebønnen har stort potensiale også i en norsk kirkehverdag. 

– Men ofte blir det litt stotrende, det er få som våger seg utpå og synger. Når alle venter på hverandre og er usikre, slår sjelden potensialet i tidebønnen ut i full blomst, mener han. 

Derfor er visjonen med denne storsamlingen i Trefoldighetskirken at øvelser i forkant og dyktige forsangere gjør forsamlingen trygge. 

– Da våger vi oss frampå og det blir mer trykk i sangen.

Praksisen med tidebønn er gjerne knyttet til daglige bønner, til og med flere ganger gjennom dagen.

– Er det da tidebønn å invitere til bare et par samlinger spredt på et helt semester? 

– Tanken er at storsamlingen skal inspirere til videre tidebønn enten alene eller i mindre fellesskap.

Det sier Kilde Aarebrot, og henviser til boken Tidebønner gjennom året (Luther forlag) og appen Tidebønner basert på denne boken. 

– Vi ønsker å være inspirasjonshub der mindre grupper som ber tidebønn kan koble seg på.

Se kalenderen for aktuelle samlinger.

TEKST Margunn Krohn Sævre
Publisert 07.03.2022
Powered by Cornerstone