Onkel Abner sa at den som hadde dratt en okse i halen én gang hadde lært seksti eller sytti ganger så mye som den som aldri hadde gjort det, og den som begynte å bære katten sin hjem etter halen lærte noe han alltid kom til å ha bruk for og som han aldri kom til å glemme eller tvile på.
— Mark Twain i Tom Sawywer Abroad (1894)
Etter Kristus arrangerer faste månedlige operatio divina-samlinger, enten på Zoom (første mandag i måneden kl 20.00) eller fysisk i Oslo (andre mandag i måneden kl 19.00). Se Stian Kilde Aarebrot gi et lite innblikk i hva operatio divina er for noe her:
Kan bøker faktisk forandre verden? spør Montage opprørslederen Faber i fremtidsromanen Farenheit 451. Ja, svarer Faber, men når tre betingelser blir møtt: At det en leser har kvalitet, at en har tid nok til å fordøye budskapet, og det aller viktigste: At en handler på basis at det en har lært. Bibellesemetoden Lectio divina har blitt praktisert gjennom århundrer i kirker og klostre og er en garantist mot skumlesing. Med sine fire etapper - lesingen, meditasjonen, bønnen og stillheten – dykker leseren ned og inn i teksten, og går i dialog med den og med Gud.
Men hva skjer så, når teksten er lest og meditert over? Hvor tar vi det derfra? Det å overføre budskapet til praksis er ikke noe som bare kommer helt av seg selv. Jesusmeditasjonens far, Edin Løvås, stusset selv over hvorfor det viste seg så vanskelig å omsette erfaringene fra jesusmeditasjonen til konkret handling.
Hugo av St. Victor-klosteretWikimedia commons
Hjelpen er å finne hos en munk som levde på 1100-tallet. Hugo av St.Viktor-klosteret (bildet) er den første som skrev om operatio divinas ulike stasjoner, og hos han fantes det en stasjon som ble fjernet bare 50 år senere: Operatio, handlingen, det å svare på Guds tiltale i teksten. Nå tar vi operatio-stasjonen inn i ligningen igjen, og voilá: Operatio divina!
Operatio divina er en metodikk som Etter Kristus har utviklet til bruk i små og store grupper, som en hjelp til å oversette bibelteksten til praksis her og nå. Vi leser en bibeltekst sammen, lever oss inn i tekstens handling hver for oss, er i dialog med teksten og Gud, før vi sammen idémyldrer oss fram til mulige ting vi kan gjøre og/eller slutte å gjøre, som en respons på tekstens budskap til oss. Så møtes vi én måned senere og forteller hverandre hvordan det har gått.
