Forsiden>Artikler>Manual for gjennomføring av Operatio divina
Manual for gjennomføring av Operatio divina

Manual for gjennomføring av Operatio divina

 

  1. Oppsummering og innføring
  2. Lesingen
  3. Meditasjonen og bønnen 
  4. Samtalen og idemyldringen
  5. Stillheten
  6. Eksperimentperioden
  7. Delingen

 


INTRODUKSJON

Den både beste og enkleste måten å bli kjent med operatio divina som bibellesemetode på er å bli med i en eksisterende gruppe som allerede har holdt på en stund. Men med denne manualen eller boka Gjøre. Høre. som inspirasjon og veileder, skal en kunne stå godt rustet til å starte opp nye grupper, også der ingen har erfaring med metoden. Det var tross alt det Etter Kristus i sin tid gjorde, den gangen også uten bok. Areopagos og Etter Kristus bistår mer enn gjerne med råd og veiledning, så ta kontakt!

Manualen må ses på som et forslag til gjennomføring. Det er lov å justere, i takt med opparbeidet erfaring og egne preferanser. Kanskje vil dere bruke mer tid på stillheten på slutten og heller litt mindre tid på en annen stasjon. Eller hva med å legge inn høytlesing fra en studiebibel eller annet materiale som kaster lys over teksten, i forkant av meditasjonen? Det finnes mange mulige avstikkere på vei mot praksisresponsen. Men vær forsiktige med å gå på kompromiss med tiden til meditasjonen og samtalene. Disse stasjonene trenger tid, og tiden flyr når vi prater sammen.

Ikke se på de ulike stasjonene som nødvendige transportetapper på vei mot eksperimentene. De ulike stasjonene, det å lese og meditere over Guds ord, bønneresponsen og stillheten på slutten, er å regne som trospraksiser i seg selv. Hele veien til og med praksisresponsen er målet. Det handler om å dvele i bibelordet på ulike måter, inkludert ved å leve det ut.

Det er heller ikke meningen at lesing, meditasjon og bønn er noe dere gjør dere ferdig med i løpet av samlingen, for så aldri å vende tilbake til dem. Operatio divina er ikke en så lineær metode som manualen kan gi inntrykk av. Underveis i eksperimentperioden må en gjerne vende tilbake til bibelteksten, både ved å lese den, be over den, meditere videre over den, eller bare søke stillheten når en blir minnet på den.

FORBEREDELSENE

Operatio divina krever minimalt med forberedelser: et sted å være, gjerne litt snacks og drikke på bordet, og manualen tilgjengelig (enten skrevet ut eller i digitalt format). Bibelteksten bør være valgt ut på forhånd. Det er alt.

I Etter Kristus etterstreber vi å begynne og slutte presis. Våre fysiske samlinger har en tidsramme på 2,5 time (inkludert gruppeoppsummeringen fra forrige samling), mens de som møtes på skjerm, har lagt seg på 2 timer. Forslagene til tidsbruk her legger opp til totalt 2,5 timer.

Sørg for at alle har tilgang på bibelteksten. En kan ha avtalt på forhånd at alle har med hver sin bibel, eller en kan ha skrevet ut teksten. Det kan gjøre det enklere å notere fritt i margen. Andre foretrekker å lese bibelordet på mobilen.

I prinsippet kan enhver bibeltekst brukes, men det er stor forskjell på hvor «egnet» en tekst er. Jo mer fortellende en tekst er, desto enklere er det å leve seg inn i den. Da kan en se det hele for seg, og en kan fylle inn med fantasien. Men meditasjon dreier seg om mer enn fantasifull innlevelse. Å meditere over noe kan også handle om å gruble og dykke ned i bibelordet via studiemateriell. Det kan også handle om å reflektere over det du har bitt deg merke i, eller å sette ord på følelsene som har dukket opp i deg under lesingen. Derfor fungerer det også godt å meditere over passasjer der Jesus bare snakker. Bergprekenen i Matteusevangeliet er et godt eksempel. Disse kapitlene har få handlingselementer, men er stappet med materiale egnet for praksisrespons. Uansett bør hovedvekten av tekster være evangelietekster. Operatio divina handler tross alt først og fremst om å la seg inspirere av Jesus, og å oversette og leve ut hans visdom og kjærlighet.

 

OPPSUMMERING OG INNFØRING

40 MINUTTER
 

Når vi samles i Etter Kristus-regi, uansett hva vi holder på med, begynner vi med å be bønnemantraet vårt.

Fylt av kjærlighet
Lyde vår skaper
Tjene det skapte
Bygge fellesskap

Fylt av kjærlighet
Leve enkelt
Puste bønn
Være skapende

Fylt av kjærlighet

Samlingens start er også forrige samlings slutt. De 40 første minuttene settes av til en oppsummering med gruppene som var med i foregående runde, og som har vært i chattekontakt med hverandre underveis i eksprimentperioden.

Parallelt med oppsummeringen får de som er helt nye, en innføring i operatio divina.

De som av ulike grunner ikke ønsker å være med på neste runde, tar så farvel etter de første 40 minuttene. Så starter den nye runden. På dette tidspunktet kan de som har erfaring fra operatio divina fra før, men som ikke var med på forrige samling, slenge seg med. (Disse er for øvrig perfekte innføringslærere for dem som er helt nye, da de ikke skal være med på oppsummeringen fra forrige samling.)

 

1

 

LESINGEN

LECTIO

10 MINUTTER
 

Før vi går i gang med å lesingen, ber vi en bønn sammen:

Jesus, mester, frelser og lærer
Hjelp oss å se det du så,
kjenne og høre, lukte og føle
ditt hjertes impulser,
ditt hodes ideer og vurderinger

Fri oss fra trangen til å komplisere vekk
og forklare bort
oppfordringen om å høre, så gjøre
Må riket ditt komme og viljen din skje
i lesing, innlevelse, bønn,
intensjon, stillhet, og praksis

Amen

Bønnen ble til i en tidlig fase av utviklingen av operatio divina og reflekterer intensjonene med metoden. Men føl dere fri til å velge en annen bønn.

Dernest følger høytlesingen. Bibelordet leses tre ganger, helst av tre forskjellige personer. Ulikt stemmeleie og ulik vektlegging av ord, gjerne lest på flere språk, bidrar til et bredere blikk på teksten. La det være en kort stillhet mellom lesingene (ca. 30–45 sekunder).

Mens det leses, er det mulig å streke under ord og setninger en legger ekstra merke til, eller notere ned stikkord, assosiasjoner og så videre. Noen foretrekker å ikke gjøre noe av dette. Det er også helt greit.

Etter at vi har lest teksten høyt sammen, leser den enkelte teksten inni seg i ytterligere to–tre minutter.

Et av målene med å lese teksten mange ganger er å lære seg innholdet godt nok til å kunne ta blikket vekk fra bokstavene, slik at «det indre blikket» får slippe til. En trenger ikke kunne teksten utenat. Det engelske «by heart» er mer sakssvarende. Om det er en fortellende tekst, skal en kunne se for seg handlingen uten hele tiden å måtte gå tilbake til teksten. Da kan en lettere bevege seg rundt i teksten på egen hånd.

 

2

 

MEDITASJONEN OG BØNNEN

MEDITATIO / ORATIO

30 MINUTTER
 

Under meditasjonen går vi hver til vårt. Noen liker å sitte, andre å ligge. Noen foretrekker å gå seg en tur mens de mediterer.

Denne stasjonen handler om å være i bibelordet sammen med Gud. Begynn gjerne med å minne deg selv på at Jesus er nær deg, helt uavhengig av ditt tros- og følelsesliv, eller hva du har gjort eller ikke gjort av rett og galt. En kan for eksempel begynne meditasjonen med å be en kort bønn knyttet til dette.

Det er flere måter å bedrive bibelmeditasjon på. Én er å trå inn i fortellingen og ta del i det som skjer, med fantasiens syn, lukt og hørsel. Noen velger å «være» en av karakterene i teksten. Andre liker å være flue på veggen og observere alt som skjer i bibelordet.

Vi er ulikt skrudd sammen. Noen har en aktiv fantasi, andre ikke. Dessuten er bibeltekstene svært forskjellige: Noen har sceniske skildringer. Andre er rene monologer. Derfor, om det kjennes vanskelig eller lite fruktbart å leve seg inn i teksten med fantasien, kan det være fruktbart å bruke meditasjonstiden på å grunne og gruble. Er det ord eller setninger du legger ekstra merke til, eller som beveger noe i deg? Dvel gjerne ved disse ordene, og reflekter over dem. Er det noe du ikke forstår som du vil finne ut av? Da kan en ta fram en studiebibel eller gjøre litt research på nettet.

Ta gjerne notater, men ikke fall i «flinkis-fella». Dette er ikke en skoleprøve, så ikke skriv så mye du kan. Tenk heller på det som stikkord du kan ha med deg inn i gruppesamtalene.

La bønn og meditasjon flyte naturlig over i hverandre. La inntrykk fra teksten bli til en bønn, før du mediterer videre. Takk Gud. Spør Gud. Kjeft på Gud. Fortell Gud om det som rører seg i deg. Alle følelser og formuleringer er tillatt.

Om det dukker opp ideer til eksperimenter underveis: Noter dem ned! Slikt er gull å ha med til gruppesamtalene. Men ikke bli for løsningsfokusert; denne delen handler ikke om å sanke ideer. Dit kommer dere uansett når dere møtes til samtale.

 

3

 

SAMTALEN OG IDÉMYLDRINGEN

OPERATIO

60 MINUTTER
 

Etter meditasjon og bønn samles vi for å snakke om inntrykkene og innsiktene vi sitter igjen med, og for å sammen finne fram til de gode eksperimentene vi kan respondere på teksten med. Er vi flere enn syv, deler vi oss alltid inn i mindre grupper. På den måten sørger vi for at alle blir sett og får delta i praten. Færre enn fire i en gruppe gjør den sårbar for forfall.

Vi setter alltid av god tid til samtalene, for her flyr tiden. Normalt setter vi av én time, inkludert 10–15 minutter med oppsummering i plenum hvis vi har delt oss i grupper. Det kan være en fordel om en i gruppa har litt ekstra ansvar for å holde følge med på tiden og for at alle får snakket.

To hovedspørsmål er vi alltid er innom. 1: Hvilke inntrykk og tanker sitter du igjen med etter meditasjonen? Og 2: Hvilke praksiser eller eksperimenter kan hjelpe oss å koble sammen budskapet med livene vårelivet vårt? I Etter Kristus erfarer vi stadig hvor lett det er å bli værende ved det første spørsmålet. Forsøk derfor å bruke minst like mye tid på praksisresponsen. Etter hvert som både ledere og deltagere blir vant med metodikken, vil spørsmålene gli mer sømløst over i hverandre.

Noen ganger vil en kontekstuell oversettelse være nødvendig for å finne fram til relevante måter å praktisere over et bibelord. Hvordan ville teksten sett ut i dag i våre omgivelser? Hvem er vår tids samaritaner, tollere og spedalske? Hva tilsvarer fotvask i dag? Går vi fremdeles i flokk og steiner mennesker, i overført betydning? I så fall, hvordan?

Å overføre inntrykkene fra meditasjon til praksis er en kreativ kompetanse som kommer med erfaring. Det betyr ikke at en nybegynner ikke kan ha geniale ideer. Noen er kreative naturtalenter. Bli inspirert av hverandre, og lån av hverandres ideer. Noen ganger finner en fram til en eller flere praksiser som alle vil gjøre. Disse må gjerne vært individuelt tilpasset. Andre ganger finnes det ingen fellesnevner i praksisen. Som oftest lander en på en kombinasjon: noe felles og noe individuelt.

Ikke lag for mange eksperimenter, og forsøk å legge lista på rett sted: ikke for lett, ikke for vanskelig. Også dette er kompetanse som kommer med erfaring, så ikke bli skuffet om du bommer kraftig på første og andre forsøk (og etter tre år). Eksperimentene bør først og fremst være proaktive praksiser, det vil si at de ikke er for situasjonsbetingede. Det frarådes å ha mer enn én reaktiv praksis (når x skjer, skal jeg y). Disse risikerer du å brenne inne med hvis situasjonen du ventet på, viser seg aldri å oppstå.

Et godt eksperiment tar utgangspunkt i inntrykkene fra meditasjonen, det er konkret, realistisk og tar hensyn til den enkeltes lengsler, utfordringer, personlighet og livssituasjon. Det oppfordres til å trå litt ut av komfortsonen. Det er ofte der de magiske øyeblikkene finner sted. Ha gjerne med et «i løpet av perioden skal jeg»-eksperiment, der du strekker deg litt og gjør noe du kjenner sitter noe lenger inne å gjennomføre. Hvis du imidlertid er på et sted der du lengter etter komfortsonene, så forsøk heller å finne eksperimenter som søker å finne tilbake til dem: trygghet, hvile, fred og forsoning. Ikke unngå de mer introverte eksperimentene bare fordi du er en ekstrovert type, eller vice versa. Det kan tenkes vedkommende som sier: «Stillhet og alenetid er ikke greia mi», nettopp er den som trenger øvelsene mest.

Det kan være nødvendig å rydde i kalenderen så ikke eksperimentene legges til en allerede for hektisk hverdag. Det er en stor fordel å ha minst én daglig praksis, for ikke å glemme fokuset. Det kan være en bønn, en bønnepositur eller -bevegelse eller en tekst som leses eller pugges. Samlingens bibelord, eller deler av det, kan fungere som en utmerket påminner. En fysisk påminner er også til stor hjelp. Det kan for eksempel være noe en kan ha i lomma, et ord en skriver håndflaten eller en tilpasset skjermbakgrunn.

Eksperimentene bør ikke være fulle av sammenbitte tenner. Sørg for at det også er mye å glede seg til i eksperimentene. Vil du ta del i kampen mot moderne slaveri? Legg også inn en filmkveld om tematikken, og inviter folk på fest! Skal du leve på lite penger for en periode? By venner på linsesuppe! Vil du lære mer om en annen religion? Ikke bare les om den i en bok, spør naboen om du kan få bli med til sikh-templet. Skal du respondere på Jesus som sier at vi ikke skal samle skatter på jorden? Kanskje det kan få handle om å ikke tviholde på penger, eiendeler og talenter? Hvordan kan andre nyte godt av det du eier og talentene dine? Kan det handle om å være raus med å låne bort hus, hytte og bil til dem som trenger det? Eller hva med å «låne ut» tid og talent? Det kunne for eksempel vært å hjelpe naboen med leksene, gå natteravn, reparere sykkelen for noen eller gi økonomisk rådgivning.

Om intervallet mellom samlingene skal være lengre enn én uke, bør gruppa mot slutten av samtalen finne fram til en kommunikasjonsplattform for erfaringsdeling underveis. De fleste velger å bruke en chatte-plattform. Til nød kan e-post benyttes. Det er her vi holder hverandre oppdatert om hvordan det går underveis i praksisperioden.

 

4

 

STILLHETEN

CONTEMPLATIO

10 MINUTTER
 

Etter samtalene går vi inn i stillheten. I motsetning til meditasjonsdelen, der en bruker tankene aktivt, skal en under kontemplasjonsdelen gi slipp på dem. Det betyr ikke at en skal dytte dem vekk når de kommer. Det handler ikke om å ikke tenke. Det er fånyttes. Forsøk heller å unngå å kverne videre på tankene som dukker opp. Observer dem, anerkjenn dem, og la dem så fare.

Det er mulig å gjøre mer ut av kontemplasjonen enn det vi legger opp til. Vi kunne gjort bruk av fall til ro-øvelser, gitt instruksjoner i det å finne en god sittestilling for en ubesværet og dyp pust, vært stille enda lenger. Grunnen til at vi ikke bruker tid på dette, er at vi på dette punktet i samlingen har vært sammen i godt over to timer. Det viktigste i denne sammenhengen er å la inntrykkene fra lesing, meditasjon og samtale falle på plass i oss. Det hjelper dødtiden oss med.

Vi nøyer oss med å minne om flymodus på mobilen, og oppfordrer den enkelte til å finne en komfortabel sittestilling. Så innledes stillheten med at vi sammen ber et utdrag fra den keltiske bønnen St. Patricks brynje:
 

Kristus med meg
Kristus foran meg
Kristus bak meg
Kristus i meg
Kristus under meg
Kristus over meg
Kristus til høyre
Kristus til venstre
Kristus når jeg legger meg
Kristus når jeg setter meg
Kristus når jeg står opp
Kristus i hjertet til de som tenker på meg
Kristus i munnen til de som snakker om meg
Kristus i hvert øye som ser meg
Kristus i hvert øre som hører meg

Så er det stille i 10 minutter.

Som en avslutning på stillheten ber vi velsignelsen sammen (det kan være fint å korse seg på slutten):

Velsign oss Gud Far,
Velsign oss Guds Sønn,
Velsign oss Gud, du Hellige Ånd

 

Så vi går hver til vårt. Samlingen er ferdig. Fremover holder vi kontakten via chatten.

 

5

 

EKSPERIMENTPERIODEN

1 MÅNED
 

Etter Kristus har valgt å gjennomføre operatio divina med månedlige intervaller, men også her er det fritt fram for variasjoner. Vår erfaring er at det føltes forhastet å gå videre til ny tekst og nye eksperimenter etter bare en uke. Praksisene hadde ikke fått tid til å sette seg skikkelig. Dette gjelder nok først og fremst om en benytter seg av operatio divina som en gjentagende trospraksis. Om en ønsker å gjennomføre dette i ny og ne, kan det tenkes at et intervall på én uke vil fungere godt.

De første to dagene etter samlingen brukes på å raffinere eksperimentene. Det ligger mye sunn forpliktelse i det å gjøre planene synlige for de andre i gruppa. Om en skriver ned utkast til praksiser i chatten, kan en både få hjelp og tips til raffineringen fra de andre i gruppa, samtidig som utkastene kan være til inspirasjon for de andre. På dag tre går startskuddet, så kvelden før må alt være skriftliggjort.

Chattegruppa skal fungere både som heiagjeng og som trøste- og forbønnsteam. Skriv til de andre minst én gang i uka, for ikke å miste momentum. Før gjerne en journal også andre steder enn på chatten, om du ønsker å skrive langt oftere eller mer utfyllende. Noen bruker også avkryssingslister for ikke å glemme å gjøre det de har satt seg fore. En slik liste bør henge et godt synlig sted, eller ligge brettet i baklomma. Det finnes også gode apper med samme krysslistefunksjon. Enkelte grupper har valgt å møtes for muntlige oppdateringer, enten fysisk eller på skjerm.

Når det tikker inn frustrerte meldinger i chatten, når ting ikke har gått slik en hadde ønsket: Vær rause med hverandre! Raushet og nåde har vist seg som viktige ingredienser både for god selvdisiplin og mot destruktiv skam. Underveis i praksisperioden kan en prøve, feile og justere, gjerne med hjelp fra de andre i gruppa. Noen ganger hender det at en dropper et eksperiment helt, til fordel for et nytt.

 

6

 

DELINGEN

 

40 MINUTTER PÅ KOMMENDE SAMLING
 

Etter én måned møtes gruppene til en siste oppsummering av hvordan det har gått. Så er alle fri til å gjøre hva som helst. Eller de kan bli med på en ny runde og en ny bibeltekst, med lesing, meditasjon, bønn, samtaler, stillheten og praksisrespons. Rundt og rundt går operatio divina-toget. Noen hopper av for så å hoppe på igjen ved en senere anledning. Andre hopper av for en lang stund, for kanskje aldri å hoppe på igjen. Nye hopper på, etter kanskje å ha fulgt med på avstand en stund. Og noen bare blir og blir.

 

TEKST Stian Kilde Aarebrot
Publisert 22.06.2023
Relevante saker
Etter Kristus, Operatio divina
27.10.2022
Powered by Cornerstone