Badstubad er en eldgammel badeform; ulike folkeslag synes å ha utviklet den uavhengig av hverandre.
Badstubad ansees av mange å være meget rensende fordi den sterke svettingen åpner porene godt.
Temperaturen i baderommet holdes oftest mellom 55 og 70 °C, men kan gå betydelig høyere (over 100 °C).
Det har vært hevdet at det virker sterkt herdende på grunn av de store temperaturvekslingene, og motvirker tretthet og muskelstølhet ved å bedre blodsirkulasjonen i musklene.
Kilde: Store Norske Leksikon
– Det føles som å bli ny. Det er en renselse, en pause fra hverdagen.
Det er en onsdag kveld i Oslo sentrum. På en flytebrygge like ved operaen står tre kvinner i badetøy og varmer seg rundt et bål. En av kvinnene er Kristina Aarekol. Hun står og får tilbake pusten etter at hun har vært inne i badstuen sammen med venninnene Genevieve Frachon og Evelyn Myhre. Da de kom inn i badstuen for halvannen time siden, var de pratsomme og virrete. Nå hviler det en ro over damene, selv om de står ute i kulda med bare badetøyet på.
– Når vi går inn, er vi veldig pratsomme, og når vi er ferdige, er vi helt rolige. Det er helt perfekt på onsdager, som en midtuke-renselse. Huden blir helt myk. Og så er det så fint med utsikten over hele Oslo, sier Aarekol.
En time tidligere sitter de inne i badstuen i en sky av damp. På hodet har de ull-luer som skal beskytte hodet fra den verste varmen. Badstumester Edwin Cabascagno bruker en vifte for å nærmest dytte den varme luften over de rundt femten deltakerne i alle aldre, som sitter fordelt over benkeradene i tre nivåer.
– Prøv å beholde roen, selv om dere må ut og ta en pause. Vi vil at dere skal forbli i den meditative tilstanden, sier Cabascagno til noen gutter som må ta seg en tur ut i havet for å kjøle seg ned.
HETT: Badsturitualet skaper en helt egen atmosfære, også fordi deltakerne får beskjed om å være helt stille. Å sitte i varmen og stillheten sammen, med bare lyden av vannet som freser mot badstusteinene, gir ro i sjelen.Erlend Berge
Et badsturituale er en ledet badstuøkt, der alle sanser tas i bruk. På badstuene til Oslo badstuforening holdes det rituale to ganger i uken; på onsdager og fredager. I løpet av en og en halv time tas deltakerne med gjennom flere seanser, som å drikke varm urtete, slik at kroppen blir gjennomvarm, og å bli dasket med greiner av eukalyptus, slik at blodgjennomstrømmingen skal få fart på seg. Mellom sekvensene går deltakerne ned i det kalde vannet, og det oppfordres til å bruke pusten for å være helt tilstede i både det varme og det kalde. Badsturitualet er ment å skulle gjennomvarme og rense kroppen for slaggstoffer, og tilføre en ro i hverdagen som ikke er så lett å få til andre steder.
Badsturitualet utføres likt hver gang, og på den måten ligner det religiøse ritualer. Men mens Edwin Cabascagno er opptatt av at badsturitualene ikke har noe med religion å gjøre, har hans kollega i Oslo Badstuforening, Marie Hovden Kaada, en litt annen tilnærming. Hver nymåne og fullmåne holder hun badsturitualer, og tidspunktet er ikke tilfeldig.
BADSTUMESTER: Marie Hovden Kaada holder badsturitualer hver ny- og fullmåne. For henne er Badstu tett knyttet til åndelighet.Line Svea
– Jeg har hatt en fascinasjon for månen veldig lenge. Månen har forskjellig form i forskjellige tidspunkt av måneden. Den kan minne oss på vår posisjon i verdensrommet, at vi lever i et univers, og at vi ikke egentlig vet noen ting om verden og hvorfor vi er her. Tradisjoner som er opptatt av månen har ofte vært dominert av kvinner, og de har vært knyttet til menstruasjonssyklusen. Jeg har valgt å ha dette åpent for begge kjønn, sier hun.
Hennes badsturitualer endrer seg i takt med månesyklusen. Hun mener at mennesker blir påvirket av månen, og at vi kan utnytte syklusen for å få det bedre med oss selv og skape positiv endring.
– Vi følger tradisjonen med at på nymånen setter man en intensjon. Det er da man sier at klarheten er sterkest. Det er den beste tiden for å stake ut en kurs. Ved fullmåne blir man månesyk, lunatic, og da skal man stå gjennom, våge å vente. Det handler om å jorde seg, og å ikke forhaste seg i å ta valg akkurat da, sier Hovden Kaada.
Hun tenker.
– For meg handler det vel så mye om det å koble seg på eksistensen og en større sammenheng, og dermed også en mindre sammenheng. Inn, og ned i seg selv. Som en gjentakende prosess.
Marie Hovden Kaada er utdannet danser og bevegelsesterapeut, og opptatt av kroppen som en vei til dypere erkjennelse og endring. På nettsiden til Oslo Badstuforening står det litt spøkefullt hvordan hun bruker sang til å tilkalle de gode badstuåndene.
– I finsk tradisjon snakker man om badstuånder, og tanken var at man renset kroppen når man tok badstu. Ikke bare kroppslig, men også spirituelt. Man svettet ut det vonde, og så ba man de gode badstuåndene om å hjelpe til. Jeg synes det er en fin tanke. Og jeg merker at det påvirker folk når jeg synger. Det skaper en spesiell stemning, sier hun.
Hvorfor akkurat i badstu?
– Badstu er et kroppslig sted, hvor man kommer inn i kroppen og øyeblikket. Man legger vekk telefonen, sitter og svetter sammen med andre mennesker, før man går ned i det kalde vannet. Og så er de ritualene jeg holder med på å underbygge og gå dypere inn i det. Når du bringer oppmerksomheten din ned i kroppen, så kommer du til det som faktisk er, ikke til ideene om hva som er. På den måten får du en erfaring av deg selv, i verden, som et fysisk individ. Du kan bli oppmerksom på skjelettet ditt, du kan sitte og være tilstede med bevisstheten helt ut i tærne. Og noe av det som skjer da, er at alt man går og tenker på forøvrig, konsepter og ting som vi skaper hele tiden, som handler om hvordan vi har bygget opp samfunnet vårt og livene våre, det forsvinner litt. Og så er vi i ett med oss selv som natur. Da er det lettere å se seg selv og verden litt mer åpent.
Hun beskriver hvordan badsturitualet også har påvirket hennes syn på hvordan hun skal skape kunst.
– Før tenkte jeg at jeg må sette i gang og lage ting. Nå tenker jeg at de kan få lov til å oppstå. At jeg kan la verden rundt meg handle, og så responderer jeg på det, ved å ta det inn og la det virke gjennom meg. Der kommer åpenheten og tilstedeværelsen inn, sier hun.
Entusiast: Evelyn Myhre, Suzane Hamze og Genevieve Frachon ved badstuen. Genevieve Frachon er blitt stor tilhenger av å ta badstu etter at hun oppdaget det for alvor i løpet av fjoråret. Nå har venninnegjengen byttet ut hvitvin med varm damp og kalde bad. Erlend Berge
Tilbake på Langkaia prøver de tre badstuvenninnene å forklare hva de akkurat har vært med på.
– Det er kanskje litt som søvn. En dyp hvile. Kroppen må presse seg, først blir det veldig varmt, og så blir det veldig kaldt. Kroppen tåler veldig mye, og det er interessant å se hvor mye, sier Genevieve Frachon.
Hun og venninnene pleide å dra ut etter jobb for å drikke vin. Nå har badsturitualet overtatt.
– Dette er mye bedre. Det er en så fin aktivitet å gjøre med venninner, sier hun.
Kristina Aarekol nikker.
– Alt er på plass etterpå. Det er virkelig verdt det. Du blir aldri lei av utsikten. Alt er perfekt.
Reportasjen kan også lese i Areopagos sitt magasin TØRST: Har du ikke abonnement? Få det her!
