Labyrinten er et eldgammelt, universelt motiv. Den er buktende og svingete, og det er umulig å se hvor veien vil ta deg.
På norsk finnes det bare ett ord for labyrint, men på engelsk skiller man mellom labyrinth og maze. Labyrinten har bare er én vei inn og ut, her finnes det ingen snarveier, ingen blindveier og hele veien må gås for å fullføre «reisen». En maze derimot har mange innganger, det er et virvar av ganger og mange blindganger. Der har man gode muligheter for å forville seg bort. En maze er en intellektuell utfordring.
Gammel spirituell praksis
Labyrinter har alltid fascinert mennesker, og de eldste labyrintene man kjenner til er over 3500 år gamle, det vil si fra bronsealderen. Men det er uenighet om når de første labyrintene oppstod, noen mener allerede i Egypt 4500 før Kristus. Nå finnes det labyrinter rundt om i nesten hele verden i mange land og kulturer. Det bygges stadig nye labyrinter, og interessen er økende. Å vandre labyrinten er en moderne gjenoppdagelse av en gammel spirituell praksis.
Over halvparten av registrerte labyrinter finnes i dag i religiøs kontekst, mange av disse i kirker. Kan vi snakke om en labyrintbølge? Dette er en gammel tradisjon som gjenoppdages. Labyrint er en gående meditasjon, det er en måte å be på, et sted å være sammen med Gud.
Roe sinnet
Etter hvert er det gjort mange studier som kan vise til at labyrintvandring gjør noe godt med oss. Det er mange grunner til at folk vandrer labyrint, men hensikten er vanligvis meditativ eller kontemplativ.
Som meditasjonsverktøy kan labyrinten være en kilde til trøst, og vandringen kan gi stillhet til et stresset sinn. Når vi møter utfordringer, vanskelige følelser, kriser og krevende situasjoner, kan labyrintvandring hjelpe oss til å løse opp i indre ubehag og roe sinnet vårt, slik at vi får overskudd og nytt mot til å fortsette hverdagen.
Labyrintvandringen er et åndelig verktøy som brukes til å finne balanse i livet. Den legger til rette for meditasjon og bønn på en god måte fører den oss inn i stillheten, og i stillheten møter Gud oss. Den gir innsikt, selvrefleksjon og stressmestring.
Vandringen integrerer kropp, sinn og ånd. Bønn handler om å bli oppmerksom på det som allerede finnes, nemlig Guds nærvær. Å finne ro i kroppen og oppsøke stillheten hjelper oss til å bli oppmerksom på dette gudsnærværet. Å vende innover blir derfor i neste omgang å vende utover med den kjærlighet man selv har mottatt.
