– Vi mangler et språk som på en god måte favner eller uttrykker hva det vil si å være menneske. Dette har jeg blitt konfrontert med flere ganger i forskning og akademiske sammenhenger, sier Rowan Williams.
ROWAN DOUGLAS WILLIAMS
Født 1950
Verdenskjent forfatter, teolog og kirkeleder fra Storbritannia
Har vært erkebiskop av Canterbury (øverste leder for hele den anglikanske kirken). Etter innsatsen som erkebiskop ble han adlet og har plass i Overhuset som baron Williams av Oystermouth
Har en rekke verv og akademiske titler, leder nå Magdalene College ved University of Cambridge
Er med i den britiske samfunnsdebatten og får ofte plass i de store avisene for å gi teologiske svar på dagsaktuelle tema
– Ganske nylig var jeg den eneste teologen blant 300 deltakere på en konferanse om teknologi og demokrati. En av foredragsholderne snakket om menneskelige problemstillinger i møte med dagens teknologi, og hun beklaget seg over mangelen på et robust, etablert språk for hvem vi er som mennesker og opplevelsen av å være menneske. Det slo meg at dette språklige behovet ikke bare er noe kristne eller religiøse mennesker føler på, men også sekulære mennesker på en demokratikonferanse.
AVANSERT MASKIN. Nettopp dette behovet forsøker Williams å møte i en av sine siste bøker, Being Human. Den kom akkurat ut i svensk oversettelse. Tørst møter ham på Nya Slottet utenfor Linköping, der han skal forelese om litteratur.
I Being Human skriver Williams at vi har et velutviklet, materialistisk språk for menneskelivet. Vi kan beskrive mennesket med presisjon, anatomisk og biologisk, som om det var en svært avansert maskin. Det samme gjelder språket vi bruker for å snakke om mennesket som et intellektuelt vesen – det tenkende «jeget». Her forstås mennesket mer som en isolert «jernvilje» som påtvinger seg verden rundt. Men mellom disse to ytterpunktene finner vi menneskets identitet, menneskets personlighet, mennesket som et relasjonelt, sosialt vesen i en fascinerende, sammensatt virkelighet.
«Guds herlighet er mennesket på sitt mest kreative, generøse, barmhjertige.»
Williams ønsker å utvikle et humant og inkluderende språk for mennesket, og han finner mange gode svar i teologien.
– Mennesket er materie, en del av den materielle verden, underkastet tidens gang, samtidig som det evner å handle og å påvirke omgivelsene rundt seg. Vi kan sette en ny agenda, samtidig som vi kan gi og motta, og på den måten velge å inngå i relasjoner rundt oss. Jeg er verken en maskin eller en selvforsynt, isolert sjel. Jeg er en person, fordi jeg blir snakket til, fordi jeg mottar omsorg fra andre. På den måten blir jeg «loved into actual existence» (min virkelige eksistens blir elsket fram).
UPERSONLIGE FORKLARINGSMODELLER. Den tidligere erkebiskopen stiller seg selv de spørsmålene han savner:
– Hvordan har det seg at vi er så fascinert av mekaniske og upersonlige forklaringsmodeller av mennesket? Hvorfor er beskrivelser av hjernen som en avansert computer eller maskin så besnærende? Og hva er galt med slike modeller?
Williams’ svar er at modellene bare bruker «tredjeperson-språk»: Mennesket blir et «det», ikke deg, meg eller oss. – De beskriver prosesser, men gir oss ikke innsikt i hvordan det er å erfare innsiden av disse prosessene. Derfor kan vi heller ikke gjøre gode vurderinger av dem. Og det trenger vi for å forstå oss selv og for å forandre oss.
John Sandlund
– Svarer dagens teologi godt på hva det vil si å være menneske?
– Jeg vil svare på det spørsmålet ved å gå tilbake til den kristne teologiens begynnelse. Ireneus av Lyon har en slående formulering, «the glory of God is a human being fully alive». Guds herlighet er mennesket på sitt mest kreative, generøse, barmhjertige. Den viser seg i menneskets glede, rett og slett. Det er dette vi snakker om når vi snakker om menneskeverd, og om at mennesket er skapt i Guds bilde. Men dette er bare en begynnelse. Vi trenger også å tenke teologisk på verden rundt oss, på en måte vi til nå ikke har gjort skikkelig. Vi trenger en økologisk teologi.
SAMMENVEVD. For Rowan Williams handler en del av dette om å forstå at menneskets verdighet og begrensning er helt sammenvevd med den fysiske verden vi er en del av.
«Menneskets verdighet og begrensning er helt sammenvevd med den fysiske verden.»
– Videre henger det nært sammen med en annen hodepine for kirkene verden over, det er at vi må våge å tenke teologisk om våre seksuelle identiteter. Det teologiske arbeidet må gjøres, uavhengig av om du ser på deg selv som konservativ eller liberal. Men dette er ikke enkelt, selv har jeg «arr» etter kirkekontroverser på det sistnevnte temaet, humrer han og refererer til debatten om homofiles rettigheter da han ledet den anglikanske kirke på begynnelsen av 2000-tallet.
FYLDEN AV MENNESKELIGHET. I det siste har Williams tatt seg selv i å tenke stadig mer på hvordan teologien kan bidra til en fornyelse av demokratiet.
– Populismens fremvekst har gjort dagens politiske språk bitrere og mer negativt ladet enn nødvendig. Hvordan kan vi gjenstarte en samtale om demokratiet som tar utgangspunkt i alle menneskers grunnleggende verdighet?
– Du har tidligere beklaget deg over at så få mennesker får oppleve det du kaller fylden av deres menneskelighet, «the fullness of their humanity». Hva legger du i det?
– Det er så mye i vårt samfunn som begrenser hva vi sier og tenker om å være menneske.
Williams trekker fram dagens skolesystem som et eksempel. Mye av fokuset der handler om å hjelpe mennes-ker å få seg en jobb. – Vi må tenke større. Vi må hjelpe særlig barn og unge til å kjenne seg selv, sine begrens-ninger og sine styrker. De må forstå at de står i relasjon til andre og til verden rundt dem.
I løpet av få minutter ønsketenker Williams et helt pensum der barn får være ute i naturen, lærer seg å passe på dyr, blir kjent med stillheten og blir kjent med seg selv på en rekke andre unyttige måter, sett i et kapitalistisk samfunnsperspektiv.
– Vi må begynne med barna, sier han og viser til montesorriskoler og steinerskoler som har noe av dette i seg. Han skulle bare ønske at denne måten å tenke på var mer mainstream. Selv har han lært mye av Dalai Lama-stiftelsen, og snakket mye med dem om hva som må til for å lage et alternativt skolepensum med fokus på verdier som empati og barmhjertighet.
– Når vi tenker på hva det vil si å være menneske i dag, er ikke problemet at vi er for materialistiske, men at vi ikke er materialistiske nok. Vi er ikke i kontakt med vår egen materie, vårt stoff, vår egen kropp og verden rundt oss. Vi er distrahert og avkoblet fra erfaringen, og vi må erfare for å forstå.
Publisert først i Tørst 1/2019.
