Forsiden>Artikler>Døråpner til mangfoldssamfunnet 
Illustrasjonsfoto fra en samtale i Tørst, høsten 2015 mellom Stian Aarebrot (Areopagos/Etter Kristus), Didrik Søderlind (Human-Etisk Forbund) og Sumeet Singh Patpatia (Sikher i Norge) i Oslo Gurdwara.
Illustrasjonsfoto fra en samtale i Tørst, høsten 2015 mellom Stian Aarebrot (Areopagos/Etter Kristus), Didrik Søderlind (Human-Etisk Forbund) og Sumeet Singh Patpatia (Sikher i Norge) i Oslo Gurdwara.

Døråpner til mangfoldssamfunnet 

Dialog ligger i bunnen av Areopagos sin selvforståelse, og trengs for å styrke et mangfoldig samfunn. 

Religiøs argumentasjon er et kraftfullt virkemiddel som kan brukes til å fremme både fred og konflikt i samfunnet. Som kristne er vi forpliktet på Jesu ord: «Salig er de som skaper fred». Derfor søker vi dialogen som en motkultur til fiendebilder.  

Areopagos er involvert i dialog både gjennom sin måte å formidle evangeliet på, og gjennom samtaler med andre tros- og livsynssamfunn. I Norge står de kirkelige dialogsentrene for mye av disse samtalene. Det finnes sentre i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Bergen. Sammen med sentrene og Mellomkirkelig råd, står Areopagos bak et nasjonalt prosjekt med mål om å opprette senter i 11 norske byer. 

HVORFOR DIALOG? 

Gjennom dialogen på tvers av tro og livssyn kan de troende selv definere sin tro.  Vi mener dialogen best kan ivaretas og organiseres av de troende selv. Slik blir også merverdien for storsamfunnet større.  

Religionsdialog 

  • skaper møteplasser mellom majoritet og minoriteter og øker kunnskapen mellom disse. 
  • stimulerer til et åpent og tolerant samfunn hvor mennesker respekteres uavhengig av religiøs tilhørighet. 
  • skaper engasjement og stimulerer troende til å bidra med sine verdier i samfunnet. 
  • skaper nettverk og sosial kapital og bidrar til å styrke sivilsamfunnet. 
  • har som premiss en lyttende, spørrende holdning, der en lar den som eier troen selv få beskrive sin tro. 

FREDELIG SAMEKSISTENS. Ønsket er å utvikle tros- og livssynsdialog i norske storbyer. Dialogen skal være godt forankret i tros- og livssynssamfunnenes virksomhet og engasjere grasrota blant deres medlemmer. Prosjektet vil skape møteplasser mellom majoritetsbefolkningen og minoriteter og åpne for et mangfoldssamfunn preget av fredelig sameksistens der ulikhet betraktes som en ressurs. 

ALLEREDE FRA START. Røttene til Areopagos sitt dialogengasjement ligger i Karl Ludwig Reichelts erfaringer i møte med Kinas religioner. I Norge har Areopagos vært involvert i dialogarbeid siden 1991 gjennom Dialogsenteret Emmaus i Oslo. Senteret var gjennom nesten to tiår en spydspiss for tros- og livssynsdialog i Norge, og har bidratt sterkt til en utvikling som har ført til at Norge ligger langt framme i religionsdialogen. 

Da Oslo bispedømme i 2010 ble med, fikk senteret navnet Kirkelig dialogsenter (KD). Det er uttrykk for et ønske om å forankre dialogisk praksis og spiritualitet i menighetenes lokale liv og arbeid. Kirkelig dialogsenter Oslo ble modellen for de kirkelige dialogsentrene som har blitt etablert i etterkant. 

KIRKEN SOM AKTØR. Som et trossamfunn med majoritetsstatus har Den norske kirke (Dnk) et ansvar for å gi andre tros- og livssynssamfunn plass i lokalsamfunn og offentlighet. Ut fra sin tro er kirken en viktig aktør for å arbeide mot diskriminering og for å utvikle gode relasjoner mellom ulike grupper i samfunnet.

Gjennom dialogarbeidet utdyper kirken sin selvforståelse og mottar viktig kunnskap om minoriteters erfaringer. 

De kirkelige dialogsentrene er blitt til gjennom et møte mellom Areopagos sitt formålsbaserte dialogiske anliggende og et økende behov og en sterkere bevissthet i samfunnet og i lokalmenighetene. I noen av sentrene har kirkevergen blitt med på eiersiden, sammen med Areopagos og bispedømmerådene.  

NETTVERK OG SAMARBEID. Lokale dialogsentre er viktig for å utvikle en åpen, ikke-konfronterende religiøsitet og for å forankre idealet om et flerkulturelt samfunn i kirkens trospraksis. De ulike sentrene er tett sammenvevet i et nettverk som deler kompetanse og erfaring. Erfaringene blir dokumentert og evaluert i utveksling med andre som står i lignende situasjoner. Slik lærer sentrene av hverandre og bidrar sammen til å skape en dialogisk kultur. Kirkelig dialogsenter Oslo har ansvar for den nasjonale koordineringen.  

Sammen med bispedømmekontorene – og kirkevergen – ivaretar Areopagos  styringsfunksjonene og bidrar med egenkapital. Statlige og kommunale myndigheter bidrar til finansieringen, sammen med Kirkerådet, menigheter, fond og givere.  

Sentrene samarbeider tett med de ulike tros- og livssynssamfunnene og med deres paraplyorganisasjon Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Ved å investere dialogmidler også inn i STLs medlemssamfunn legger det offentlige til rette for at dialogarbeidet får den nødvendige legitimitet og forankring. Det skaper mer engasjement, eieforhold og integritet i et arbeid som er viktig for å motvirke fremmedfrykt og fremme integrering i samfunnet. 

SENTRENES OPPGAVER. I byer der det har eksistert regionale STL har de kirkelige sentrene bidratt til en betydelig styrking og utvidelse av dialogarbeidet og ført dette nærmere medlemssamfunnene. Andre steder har de kirkelige dialogsentrene tatt initiativ til at det har blitt opprettet regionale STL.  Sentrene fungerer som ressurs- og kompetansesentre som svarer på henvendelser fra enkeltpersoner, religiøse grupperinger, organisasjoner og offentlige virksomheter og bidrar til tiltak i regi av disse. Hovedtyngden av arbeidet består i å utvikle arrangementer og prosjekter slik som 

  • dialogkonferanser 
  • lokale dialogforum 
  • kurs for menigheter 
  • kulturarrangementer som Drammen sacred music festival 
  • dialog mellom religiøse ledere 
  • samarbeidsgruppe mellom asylsentre, UDI, dialogsenter og moskeer 
  • flerreligiøst kurs for studenter med dialogisk tilstedeværelse på skoler 
  • utvikling av dialogisk undervisningsmateriale 
  • dialoggruppe om gravferdsriter, gravplasser og rituelle rom 
  • livssyn og det offentlige 

FORSTÅ HVERANDRES VIRKELIGHET. Dialog er et åpent og respektfullt møte mellom likeverdige parter uten skjulte hensikter. I dialogen oppgir vi ikke det vi holder for sant, men vi anstrenger oss for å lytte og forstå den andre ut fra dennes virkelighetsbeskrivelse.

Dialog bygger tillitt som igjen fører til at ens egen tro og standpunkter blir lyttet til.

Målet er ikke å komme til enighet eller å finne et minste felles multiplum, men å øke forståelsen av og kjennskapen til hverandre, samt å utforske muligheter for felles innsats for lokalsamfunnet.  

ULIKE FORMER FOR DIALOG. Dialog er både en måte å kommunisere med mennesker på og konkrete målrettede tiltak. Gjennom de kirkelige dialogsentrene er Areopagos involvert i en internasjonal religionsdialogisk virksomhet som har utviklet seg mellom tros- og livssynssamfunnene siden migrasjonen på 1970 og 1980-tallet. Formålet med dette er at vi som troende mennesker bidrar til å utvikle et mangfoldssamfunn preget av tillitt, respekt og fredelig sameksistens. 

Samtidig er Areopagos ut fra sine røtter og identitet forpliktet på å formidle den kristne troen på en ikke-invaderende, dialogisk måte. Vi møter hvert enkelt menneske med en forventning om at Gud allerede er til stede i deres liv. Da skapes det en felles menneskelig plattform, der vi kan dele vår egen tro i en åpen og likeverdig samtale med det som rører seg i den andre.  


 

FOTO Erlend Berge
Publisert 21.08.2020
Powered by Cornerstone