På plakaten stod det: «Vi møtes ved Sognsvannsbommen og går til Nedre Blanksjø, omtrent to kilometer. Der blir det samtale rundt bålet om mennesket og naturen, religion og spiritualitet, godt og ondt, livets mening ...»
AREOPAGOSGRUPPER
Areopagos vil inspirere folk til å drive med til alle slags former for kristen trospraksis i mindre fellesskap i hele landet.
Finnes det ingen gruppe der du bor? Her kan du lese mer om areopagosgrupper, finne gruppesamlinger i kalenderen eller kontakte noen av de som jobber i Areopagos. De kan hjelpe deg i gang.
TENNER BÅL I FORVEIEN. Det er en vanlig mandag i september, de fleste har vært på jobb et sted lenger nede i Oslo-gryta, og nå sitter 16 mennesker ved et lite tjern ikke langt fra Sognsvann. Bare noen få kjenner hverandre fra før, men et par kilometer sammen gjennom skogen har allerede gjort noe med stemningen. En av dem har syklet opp i forveien for å tenne bålet, noen har med kjeks til alle, andre med ekstra kopper for å dele noe varmt fra termosen sin.
SJELEN. Denne kvelden er det Notto Thelle som skal innlede til en samtale – og temaet er menneskets sjel. Han er forfatter og pensjonert teologiprofessor, og har vært tilknyttet Areopagos nesten hele livet.
Notto Thelle innleder til samtale denne kvelden.
– Jeg tenker ikke at sjelen er et organ, en indre substans eller forfinet essens. Det er snarere en dimensjon ved mennesket og ved tilværelsen, sier Thelle. Han snakker videre om sjelen ut fra perspektivene til en dikter, en hasidisk rabbi, en zenmester, en fransk roman, og han snakker om Gud.
FRITT FELLESSKAP. Mørket siger på, og lytterne blir aktive. Samtalen beveger seg fram og tilbake over bålet.
– Å snakke om de store eksistensielle spørsmålene i sånne omgivelser er veldig meningsfylt. Det blir et veldig fritt og fruktbart fellesskap der man reflekterer sammen, sier Sigrun Slaathaug, som er lærer og kunstner. Hun synes samtalene i gruppa blir veldig interessante og tankevekkende fordi folk har så ulike bakgrunner.
– Vi har alle våre veier til eller fra Gud, og det å få høre bruddstykker av hvor folk er i livet, det gir veldig inspirasjon til å fortsette med dette her.
STIV I KROPPEN. Når det lille bålet er brent ned, rusler de sammen nedover igjen.
Angela Timmann-Mjaaland ønsket Areopagos-gruppe som går turer sammen.
Angela Timmann-Mjaaland, som har tatt initiativet til gruppa, går med staver. Hun trener opp balansen og gangen etter å ha fått et stivhetssyndrom som følge av brystkreft. De siste par årene har det aktive kirkeforsker- og familielivet hennes vært preget av behandling og rekonvalesens. I 2017 måtte hun kjøre elektrisk scooter ved siden av familien, når de gikk tur i skogen. Nå er hun blitt mye bedre, men det er fremdeles litt krevende å gå på skogssti.
– Hvorfor startet du en turgruppe i stedet for å samles innendørs?
– Jeg blir bare stiv å sitte, så jeg ønsket meg en aktivitet med bevegelse. Jeg hadde oppdaget at flere av oss som går i Nordberg menighet er medlemmer i Areopagos, og jeg tenkte at det kunne være fint å samles om noe. Mange likte idéen om bevegelse og frisk luft. Og så er dette noe det er lett å invitere med venner og naboer til. Det er viktig for meg. Folk som ikke pleier å komme på ting som foregår i kirkesammenhenger, kan få lyst til å gå til skogs for å prate og lytte rundt bålet.
– Er bål viktig for samtalen?
– Bålet er et godt sentrum å samles rundt og hvile øynene på. Det kan være som å hvile i noe mens du lytter til de andre. Samtidig er det ingen som krever at du lytter eller prater. Du kan se på bålet mens du lar tankene fly, sier Timmann-Mjaaland. Neste gang er det hun selv som skal innlede til samtale.
– Da skal jeg snakke om hva det er å være frisk – og om sykdom, identitet og håp, forteller hun.
FLERE STEDER I NORGE. Nå finnes det fire Areopagos-grupper i Oslo, to i Kristiansand, og én i hver av byene Fredrikstad, Kongsberg, Stavanger og Bodø. Alle gruppene er satt i gang og drives av frivillige. De fleste driver med ulike former for kristen meditasjon eller fordypning. Til nå er det bare gruppa i Nordberg som går på tur sammen.
Reportasjen er fra Tørst 1 2020, og ved publiseringsdato har det gått ett år siden akkurat denne skogsturen. Angela Timmann-Mjaaland har siden gått opp på Vettakollen med staver og trener mot nye mål.
