CHARLOTTE RØRTH
- forfatter, foredragsholder og journalist
- har blant annet arbeidet for Jyllandsposten og Nordjyske Medier.
- har utgitt i alt fire bøker:
- Jeg mødte Jesus: Bekendelser fra en modvilligt troende,
- Vi mødte Jesus: Og hvad kommer det andre ved?
- Gud, du er jo lige her: Sådan lever jeg med min tro
- Med rank ryg – en fortælling om tro og moderskabTeksten er en lett bearbeidet versjon av et intervju først publisert i dansk utgave av Areopagos’ magasin Tørst.
Hun har opplevd det flere ganger, journalisten Charlotte Rørth. At livet fra den ene dagen til den andre plutselig har endret seg fullstendig.
Første gang var i 2008 da hun ble truffet av en lysstråle, besvimte, våknet igjen – og instinktivt visste at det var Guds lys som hadde truffet henne.
Andre gang var da hun i 2009 møtte Jesus i levende live i et kapell i Spania.
Og tredje gang var da hun i 2014 mistet sin 22-årige sønn, Frederik, som begikk selvmord.
FORANDRET LIV. Opplevelsene har preget Rørth siden. De to første har gitt henne en følelse av å være sett og elsket, og hennes sønns død gav en sorg som aldri forsvinner. Man kunne kanskje si at hun for alvor kjenner til å være i både mørket og lyset, men sånn vil hun ikke selv beskrive det.
– Jeg synes ofte at vi bruker ordene lys og mørke på en gal måte. Jeg tenker lys og mørke er inni meg – begge deler – hele tiden.
Det er klart tider hvor det ene dominerer mer enn det andre, men som utgangspunkt har jeg både lyset og mørket i meg konstant, sier Rørth og forklarer hvorfor hun med det synes temaet for Areopagos’ sommerfestival – «Stol på, at det lysner» – er problematisk.
– Det tror jeg ikke at man kan, vi har ingen garanti for at ting blir bedre. Livet har lært meg at lys og mørke er mye mer vevet inn i hverandre enn adskilt.
ET MYKT LYS. Den 59-årige journalisten og forfatteren ble et kjent ansikt da hun i 2015 ga ut boken Jeg mødte Jesus – bekendelser fra en modvilligt troende. Hun forteller fra et besøk i et vakkert sakristi i det sydlige Spania. Tre måneder tidligere var hun samme sted på en arbeidsreise, og opplevde å plutselig ikke kunne bevege seg, og hun følte seg fylt opp av et mykt lys.
Nå hadde hun reist tilbake til sakristiet, og denne gangen møtte hun Jesus, som stod fysisk foran henne.
– Han så på meg, vi hadde øyekontakt, og han snakket til meg. Jeg fikk høre at det er godt at jeg er til, forteller Charlotte Rørth.
Opplevelsen var livsforvandlende for henne.
– Jeg hadde aldri – som i overhode aldri – tenkt en tanke i den retning. Men plutselig visste jeg at Gud elsker meg, forteller Rørth.
TAKKNEMLIG FOR LIVET. Hun reiste hjem igjen og brukte tiden etterpå til å finne ut av hva hun skulle gjøre med sine opplevelser. Hun landet på å skrive en bok.
– Det gikk fem år fra jeg hadde opplevelsene, til boken kom ut. Og samtidig døde Frederik. På den måten skjedde det hele samtidig for meg, og plutselig ble mitt liv helt forandret. Det ble mange foredrag, intervjuer og mennesker. Og selv om det var positivt å oppleve, er det klart at det var voldsomt å håndtere all den oppmerksomheten samtidig med at jeg akkurat hadde mistet min sønn, forteller Rørth.
For smerten var ubeskrivelig da hun og resten av familien fikk vite at Frederik var død. Men faktisk var takknemlighet den første følelsen som vellet opp i henne da hun fikk beskjeden.
– Og det var jo en merkelig følelse å få akkurat der. Men det er ikke noe man kan styre, og jeg ble fylt av en takknemlighet over at vi hadde hatt ham i 22 år.
Det var min første følelse, og deretter kom alle de andre følelsene og den ekstreme smerten.
Lars Horn, Baghuset
Det har nå gått syv år.
– Jeg synes ikke at smerten og sorgen blir mindre. Jeg blir bedre til å leve med den, men det ville være en løgn å si at det kun er lyst hele tiden.
Rørth legger til:
– Samtidig; det er også lys hele tiden. Min grunntone har blitt mørkere etter at Frederik døde, og jeg kan bli virkelig trett og utmattet av å være i sorg.
Men jeg ser ikke mørket som noe forferdelig som jeg skal skynde meg ut av.
Rørth tror det er bruk for mørke, ellers ville det ikke vært der.
KJÆRLIGHET I MØRKET. Hennes opplevelse av mørket er tett knyttet sammen med mystikeren Johannes av Korsets tanker. Han levde på 1500-tallet og var i sin samtid en høyt skattet åndelig veileder.
– Johannes av Korset skriver om at mørket er noe i seg selv. Mørket er ikke bare fravær av lys og det er også en kjærlighet i selve mørket, forteller Rørth.
Hun forsøker å ha med den tanken i eget liv.
– Jeg har det som jeg har det, og det er OK. Jeg skal ikke bli sint på meg selv over at jeg er lei meg. Jeg har jo både smerten og takknemligheten, og begge følelser skal ha lov til å være der.
Hun forteller at Johannes av Korset også beskriver hvordan det inni ens mørke i hjertet er et lite lys som brenner, selv om man ikke selv kan se det.
– Når jeg leser hans tekster, får jeg en opplevelse av at mørket har riktig mange farger og ulike nyanser. I mørket kan man noen ganger ikke se annet enn mørke. Men når man forteller seg selv at mørket ikke kun er mørke, og lyset ikke kun er lys, så blir det plutselig noe å se begge steder, sier hun.
JAG ETTER LYSET. Det er også derfor hun strever med at mørket ofte blir sett på som noe som skal overleves og som vi skal skynde oss ut av for at få det godt igjen. På den måten blir det lett til at vi jager etter lyset i stedet for at akseptere at mørket også er en del av livet.
– Jeg tror at jaget etter lyset og etter å ha det godt kan distrahere oss fra det livet vi skal leve her og nå. Et liv som er en blanding av lys og mørke.
Rørth mener vi har en nærmest mekanisk tilnærming; Hvis man er lei seg, er man i mørket, og hvis man er glad, så er man i lyset. Hvis man har mistet en man elsker, er man i mørket, og hvis man er blitt gift med en man elsker, er man i lyset.
– Men det er jo ikke sant. Vi vet godt at alt i et ekteskap ikke er lykke, og vi vet godt at vi kan lære å leve uten den vi har mistet, uten å være i mørket hele tiden, sier hun.
– Man kan si at det mørke rommet blir større når man opplever en stor sorg. Men det kan også være at det lyse rommet blir større med tiden, tror Charlotte Rørth.
– I det øyeblikk man ser litt mere differensiert på lys og mørke kan det komme en annen følelse inn, en som er mye sterkere enn lys og mørke, nemlig takknemlighet.
– SMERTE GÅR IKKE OVER. Rørth forteller gjerne om både lys, mørke og takknemlighet, og hun opplever at det generelt er god plass til å snakke høyt om de vanskelige tingene i livet.
– Vi kan snakke høyt om våre nederlag, om drukkenskap og om en forferdelig barndom, men ofte først når vi har arbeidet med det og kommet litt ut på den andre siden. Det er ikke galt som sådan, men ofte er smerte en konstant som vi skal lære å leve med. Det er ikke noe som går over, sier Charlotte Rørth.
Og det er derfor at det ikke gir mening for henne at si til folk at det nok skal bli bedre.
– Det skulle jeg ønske at jeg kunne si, men vi vet det jo ikke. Jeg kan si at solen står opp i morgen, men det er jo ikke det samme som at det lysner mentalt inni meg eller i andre mennesker.
– Jeg kan si med sikkerhet at jeg vil få stunder hvor jeg har det godt, og stunder hvor jeg har det dårlig. Jeg kan si med sikkerhet at min sønn vil være død resten av mitt liv, og det er ikke særlig lyst. Men det er til gjengjeld lyst at vi overhode fikk lov å ha ham i 22 år. Så jeg kan ikke si «Stol på, at det lysner».
Men jeg kan godt si at i det øyeblikk man aksepterer at man har det som man har det, så kan man ha det som man har det.
Lars Horn, Baghuset
HELENDE SAMVÆR. Hun opplever at det er viktig at vi er der for hverandre, når vi står i situasjoner hvor vi føler at mørket fyller meget.
– Vi kan ikke fjerne det vanskelige for hverandre, men vi kan følge hverandre på veien. Og i de situasjoner opplever jeg at det viktigste ikke er å si: «Det skal nok bli bra igjen», men derimot: «Jeg kan godt forstå at du har det forferdelig. Skal vi ikke sitte ned sammen?» Det handler om tilstedeværelse mer enn noe annet, sier hun og beskriver følelsen av å bli virkelig sett av et annet menneske som fantastisk.
– Jeg tror at vi er satt her på jorden for å være der for andre mennesker, sier Rørth. Hun har selv opplevd hvor helende det kan være med både menneskelig og guddommelig kjærlighet og omsorg.
– Tilliten til at jeg er elsket av Gud, gjør meg trygg midt i smerten. Mine opplevelser har gjort at jeg ikke er i tvil om at Gud finnes. Og det er vanvittig å tenke på at han også vet at jeg finnes. Den tanken faller jeg inn i hele tiden; han vet at jeg er her.
Rørth får assosiasjoner til fortellingen i Bibelen om en kvinne som midt i et menneskemylder rører ved Jesu kappe.
– Med det samme vet han at hun er der. Likegyldig om hun gjør ham oppmerksom på seg selv, så er han klar over at hun er der. Det er jo fantastisk.
Denne artikkelen er skrevet for danske Tørst, sommer 2021.
