22. juli 2011 ble Norge rammet av de verste terrorhandlingene etter andre verdenskrig. I bombeangrepet på regjeringskvartalet i Oslo og massedrapet på Utøya ble 77 mennesker drept - og et stort nasjonalt sår ble skapt.
– Terroristen ønskte å utrydda alt det den vesle sommarleirøya og ungdommane stod for. Trass dei enorme tapa, er staden blitt eit kraftsenter – som formidlar håp, skriver Ann Kristin van Zijp Nilsen, dialogprest i Areopagos, i Vårt Land.
Tro på fellesskap
Søndag 5. mai var vi rundt 80 pilegrimer som sammen dro til Utøya for å vise solidaritet og få nye perspektiver. En respekt for samfunnsgruppene som har vært terrorens konkrete mål – og en levende beskjed om at et angrep på dem, er et angrep på oss alle.
Pilegrimsvandringen går i tre «veier» samtidig – feire det gode som fantes og finnes, anerkjenne sårene og arrene, og åpne for forandring i egne hjerter om engasjement og handling.
Ann Kristin van Zijp Nilsen, dialogprest i AreopagosFOTO: Sina VestølAnn Kristin van Zijp Nilsen, dialogprest i Areopagos, ledet pilegrimsreisen. Hun ønsker velkommen utenfor Trefoldighetskirken før turen går videre til Regjeringskvartalet:
- I dag er vi sammen på tvers av tro og livssyn, på tvers av generasjoner og oppvekstmiljø, på tvers av politiske syn og alt annet som er forskjellig. Vi har allerede, når vi kom hit, vist at vi tror på fellesskap. Og vi kan velge å møte både dagens pilegrimsmål og hverandre med lyttende åpenhet.
Minnestedet ved Regjeringskvartalet er et synlig nasjonalt sår, men de usynlige sårene er og mange, hos vitner, pårørende og etterlatte. En av dem som var på jobb i Regjeringskvartalet 22. juli 2011 var Aryanayaka Hans Egil Kaiser. Han legger ned en rose på vegne av dagens pilegrimer. Ved den nedlagte rosen ligger det en liten haug med steiner fra Utøya som hver deltaker kan ta med seg tilbake til øyen. En stein som kan symbolisere sinne, sorg, styrke eller respekt.
Aryanayaka Hans Egil Kaiser legger ned en rose på vegne av dagens pilegrimerFOTO: Sina VestølVed kaien før utfart til Utøya forteller Aryanayaka sin historie fra 22. juli. For han ble buddhismen veien ut av bitterheten.
- Hat kan ikke fordrives med hat. Kun med kjærlighet.
Aryanayaka Hans Egil KaiserFOTO: Sina VestølVed kaien er det 77 bronsesøyler med navn og alder på alle drepte i Regjeringskvartalet og Utøya. Ved siden av bryggen der MF Torbjørn legger til er det en gjestebrygge – en heder for de som risikerte livet sitt for å redde overlevende. Representanter fra arrangørene leser opp navnene på de drepte, og vi synger sammen “Til ungdommen” av Nordhal Grieg før vi går på båten til Utøya.
Vijay Kumar Kalsi, fra hindutempelet Sanatan Mandir Sabha, legger ned rose på vegne av deltakerene ved minnesmerket for de drepte ved kaiaFOTO: Sina VestølPilegrimer på tvers av livssyn
På Utøya er det omvisning rundt øya og utenfor Hegnehuset deler representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn ord fra sine tradisjoner – humanistisk tale, jødisk fortelling, hindutekst, islamsk bønn og kristen hymne, tekstlesning og bønn.
- Vi i Human-Etisk Forbund har ingen bønner eller hellige tekster å trekke frem ved en slik anledning som denne. Men en tekst som betyr mye for meg er nasjonalsangen vår, forteller Didrik Søderlind fra STL og Humanetisk forbundFOTO: Sina VestølLes mer om talen til Didrik Søderlind hos HEF her.
Stillhet gir rom for fordypning
Så kom tiden for en taus vandring. Fra stranda til Sydspissen og rundt kjærlighetsstien. En tur i stillhet – slik at andre ting enn det ord kan uttrykke kan få rom.
Gunaketo Kjønstad, generalsekretær i Buddhistforbundet, ledet så en livssynsåpen meditasjon i buddhistisk tradisjon, etterfulgt av en meditativ konsert av Jo Hegle Sjøflot (prest i Areopagos og musiker) - tekster fra Forkynneren på hebraisk.
Kjærlighet er mer verdifult enn hat
Før avreise ga Anne Marit Tronvik, prest I Den Norske Kirke, og iman Senaid Kobilica, noen korte ord. Sammen holdt de den første begravelsen etter 22. juli-terroren, da Bano Rashid skulle gravlegges. Sammen ble de et symbol på det mangfoldige norske fellesskapet som Bano kjempet for. Etter massakren uttalte Banos mor de sterke ordene:
- Svaret er ikke hat – men mer kjærlighet
Kjærlighet ble et nøkkelord for den norske befolkning etter massakren, på tross av sorg, bitterhet og sinne.
Verditreet på Utøya med minneord til ofreneFOTO: Sina Vestølkjærleiken er kraftigare enn ei 500 kilos bombe
å halde hender er mektigare enn ladegrepet
eit lite kyss er viktigare enn 1500 sider med hat
eit vi er så mykje meir enn eit eg
- Frode Grytten (utdrag av diktet etter 22. juli)
– For meg har det viktigste med turen vært å oppleve at hat, frustrasjon og sinne kun kan erstattes med kjærlighet og tålmodighet, sier Aryanayaka etter pilegrimsvandringen til NRK.
Bringes sammen
Abdelhak Abdellaoui (muslim)FOTO: Sina Vestøl- Det var en innholdsrik dag med mye ettertanke om 22. juli og det som skjedde i Oslo denne forferdelige dagen. Det var sterke inntrykk og triste følelser, men var veldig fint å dele denne dagen med så mange gode og flotte nye mennesker som man ble kjent med, forteller Abdelhak Abdellaoui.
Bol Deng Gar, 21 år (katolikk)FOTO: Sina Vestøl
Bol Deng Gar er katolikk og ble med på pilegrimsturen for å lære mer om historien. Han mener det er viktig at folk med forskjellig religion og bakgrunn bringes sammen og får snakke med hverandre. Slik at folk med ulike perspektiver kan få bryne meningene sine mot hverandre (NRK).
Og til tross for forskjeller, sto alle likt denne dagen
- Sr. Ane-Elisabet Røer
Les hennes reportasje fra dagen her.
Nasjonale sår
Sammen til Utøya er første pilegrimsreise I prosjektet “Nasjonale sår” – i samarbeid med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd (NKR) og Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd (DNK). Årets reise til Utøya inkluderte og samarbeid med Trefoldighetskirken og Utøya.
Hvert år vil vi besøke steder i Norge som har vært terrormål, for å minnes våre nasjonale sår. Vi vil både vise solidaritet med ofrene, løfte fram alt det gode og vakre ved stedene og la oss forandre av det vi lærer der. Neste års pilegrimsvandring går til synagogen i Oslo 11. Mai, i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund.