KULTURANBEFALING av Ruth Burch Skree, leder for Etter Kristus i Areopagos.
The Banshees of Inisherin er en underfundig film og et nydelig mesterverk satt på den fiktive øya Inisherin i Irland i 1923, og den golde øya er akkurat like storslått og vakker som den høres ut. Samtidig er det en stillstand på øya som gjør seg utslag på veldig forskjellige måter i de forskjellige karakterene. Stillstanden skaper en, etter hvert desperat, lengsel etter noe mer, og personene i filmen famler på hver sine måter med hva som virkelig har verdi og betydning i livet.
Utgangspunktet er at hovedpersonen Pádraic opplever at hans beste kompis plutselig og ut av det blå ikke lenger vil ha noe med han å gjøre, og de bisarre irrgangene av hvordan denne "krangelen" utfolder seg er omdreiningspunktet for filmen. I lufta dirrer spørsmål som hva som egentlig skaper et stort menneske, og hvor langt folk er villige til å gå for å oppnå det de lengter etter.
Filmens slutt skaper en undring som blir hengende ved meg. Jeg elsker at jeg dras inn i karakterer som ikke er enkle å bli kloke på, sammensatte som de er for både seg selv og sine mot- og medmennesker. Filmen lar oss virkelig få kjenne på noe av smerten det innebærer å følge drømmen, og ikke minst den tvingende nødvendigheten det iblant er å gjøre akkurat det.
Kulturanbefalingen kan også leses i Areopagos sitt magasin TØRST. Har du ikke abonnement? Få det her!
