Helgen 11-12. oktober arrangerte vi i samarbeid med Ansgarskolen Kunsten å forme livet – en Etter Kristus helg, for å utforske hvordan tro kan integreres i hverdagen gjennom ulike former for trospraksis. Her ble deltakerne utfordret til å eksperimentere med nye måter å praktisere troen på, og utforske konkrete verktøy for å forme gode vaner i hverdagen. Det oppsto et fellesskap der vi fikk høre og dele erfaringer, både gode og utfordrende, og selv teste ut hvordan Jesu livsvisdom kan oversettes til handling og en praktisk tro som gir næring.
Kunsten å forme livet
Stian Kilde Aarebrot (fagansvarlig for trospraksis i Areopagos) holdt foredrag om kunsten å forme livet, og hva Jesus har med vaner å gjøre:
Stian Kilde AarebrotFOTO: Ann-Christin Østerberg
– Det handler litt om «fake it till you make it»: at vi istedenfor å vente med å gjøre noe godt til det kjennes «ekte» og autentisk og kommer «innenfra», kan vi begynne i andre enden. «Just do it» - så vil du merke at «det indre», din karakter, gradvis vil formes i takt med de gode vanene.
– Vaner er også som klær, som beskytter oss for vær og vind, som gjør at vi kan stå støtt også i urolige tider.
– Dessuten smitter vaner. Slik kan vi både hjelpe og inspirere hverandre – våre liv er misjon i seg selv.
Tro i praksis
Signe Marie Hægeland, 26 år, som jobber som feltprest på Ørlandet, fikk et helt nytt syn på hva kristne vaner kan være i løpet av helgen.
– Før har jeg tenkt at det bare er bibellesing, liste over alt og alle jeg skal be for, og så videre.
– Jeg lærte at det er mulig å ha en leken tilnærming til vaner.
Panelsamtale om hvordan vi kan leve godt i en konstant pålogget verden. Med Andreas Nydal, Magnhild Vangstad, Martin Jakobsen og Daniel Aas Brændeland.
Magnhild Vangstad, 21 år, studerer teologi på Ansgar Høyskole. Hun trekker frem innføringen i Etter Kristus sine metoder med å leve seg inn i bibelen og omsette det til praksis – lectio divina og jesusdojo – som nyttig lærdom.
– Jeg tenker det er sykt relevant for videre liv i etterfølgelsen av Jesus.
For Vangstad er trospraksiser en viktig del av hennes hverdag.
– Jeg har en del vaner å rytmer jeg må gjøre hver dag for å koble meg på Jesus og det han gjør. Høydepunktet med helga var kanskje å få ideer til flere av disse. Jeg leser bibelen for å koble meg på Guds ord før jeg møter mennesker eller er på mobilen. Det er veldig viktig for meg. I tillegg ber jeg før jeg legger meg. I ulike situasjoner korser jeg meg som et tegn på at Gud skal være med. Men det var veldig gøy å høre om andre menneskers trospraksiser og flere måter på hvordan det kan se ut. Jeg gleder meg til å prøve noen mer kreative i tillegg.
Stillhet, fest og faste
Daniel Aas Brændeland, 29 år, pastor i Flekkerøy misjonskirke, forteller at hans viktigste trospraksis om dagen er å løpe uten musikk og podkast på ørene.
– Det er kanskje det eneste stedet jeg aktivt oppsøker stillhet. Rolige løpeturer alene er for meg ikke bare trening, men bønn, refleksjon og en øvelse i å være til stede.
Brit Hodne og Daniel Aas Brændeland
Han forteller videre at han jevnlig eksperimenterer med ulike praksiser.
– For en tid tilbake gikk jeg med en stein i lomma i en måned, og hver gang jeg ble klar over den tenkte jeg på en bibeltekst og ba "la meg ikke ha et steinhjerte, men hjelp meg lytte til deg".
For tiden har han et eksperiment i fest og faste:
– I to uker bruker jeg halvparten av hva jeg vanligvis bruker på mat, og på siste dagen av de to ukene inviterer jeg til festmåltid hvor jeg bruker de resterende pengene jeg har spart på å verte opp gjester.
Nytt perspektiv på kristen trospraksis
Signe-Marie Hægeland forteller at trospraksis for henne også har vært utfordrende og knyttet til negative følelser – følelser av å ikke få det helt til, å ikke være flink nok, eller “god nok” kristen.
– Tidligere har jeg tenkt at kristen trospraksis hovedsakelig handler om bibellesing, og jeg har tidligere hatt rutiner for å lese Bibelen fast hver dag. Det er en veldig bra vane, jeg sier ikke noe annet, men jeg opplevde at når jeg kom ut av denne vanen eller livet kom i veien, så ble jeg sint på meg selv som ikke klarte å holde på bibellesingen. Det kunne fort bli til en ond spiral der jeg følte at jeg ikke var en god nok kristen. Derfor har jeg vegret meg for å begynne med en slik trospraksis igjen da jeg er redd for de negative følelsene det kan føre med seg. Det var en stor befrielse for meg å få et nytt perspektiv på hva kristen trospraksis kan være!
Tro i fellesskap
Etter Kristus-helgen er et rom for å praktisere tro, eksperimentere og dele erfaringer i fellesskap med andre. Hægeland opplevde det som et fint fellesskap der folk turte å være ærlige om livene deres.
– Jeg lærte at vaner gjerne er noe vi kan gjøre i fellesskap, før har mine vaner vært noe jeg har gjort helt alene, men da har man ingen å støtte seg på når en trenger det.
– Vaner er gjerne noe vi kan gjøre i fellesskap
FOTO: Ann-Christin Østerberg
Brændeland trekker også frem fellesskap som en viktig del av hans trosliv.
– Jeg har null selvdisiplin i troslivet mitt – jeg trenger samdisiplin. Jeg må ha fellesskapet, på et personlig nivå.
– Og på et filosofisk og teologisk nivå, så tenker jeg at fellesskapet må være der. Jeg er ikke, uten å være i relasjon. Erfaringen bekrefter teologien. Jeg er skapt i Guds bilde. Jeg lever ikke lengre selv, men Kristus lever i meg. Etter Kristus bekrefter denne teologiske realiteten når vi sier at kristusetterfølgelsen - den gjør vi i fellesskap.
Når ord blir til liv
Det åndelige liv er først og fremst et liv. Det er ikke bare noe som skal kjennes og studeres, det skal leves.
– Thomas Merton (trappistmunk og forfatter)
Når troen blir praktisert i hverdagen, blir den mer enn bare ord – den blir til liv. Med gode vaner og praktisering i fellesskap, skaper vi rom for å la Jesu livsvisdom forme oss. Da får troen mulighet til å vokse, bære frukt og gi næring både til oss selv og de rundt oss.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å følge med på det som skjer i Etter Kristus her.
