Teskten er en del av vårt magasin Tørst 2025. Abonner gratis her.
Alle religioner og kulturer har sine begravelsesritualer, og i større byer er begravelsesbyråene innom de fleste av dem i løpet av et år: Muslimsk, jødisk, humanistisk, livssynsåpen eller kristen begravelse? Og hvis kristen: ortodoks, katolsk eller protestantisk? Kremasjon eller hele kisten ned i jorda? Spre asken, kanskje, eller hva med den nye og miljøvennlige vannkremasjonen?
Er det ett begravelsesrituale fra en annen religion jeg virkelig beundrer, er det muslimenes likvask. For en mer håndgripelig måte å ta farvel på kan umulig finnes! Det var mer enn tjue år siden jeg sist hadde sett et dødt menneske, da jeg på kort varsel ble invitert til å være med på en ghusl mayyit. Båren med den tildekkede avdøde ble trillet inn. Umiddelbart kjente jeg en frastøtende reaksjon i meg: Den døde kroppen hvisket «sånn her skal du også bli» – memento mori i tiende potens – og alt i meg tok til motmæle.
Så kom de nærmeste pårørende og en frivillig imam inn i stellerommet. Nevøen i sekstiårene hadde åpenbart vært med på dette før, for han gikk rett bort til avdøde, fjernet kledet fra ansiktet og tok sin døde onkels ansikt i hendene. Kinn mot kinn begynner han å gråte. Og med det forsonte alle mine celler seg med at dette var både godt, sant og nesten litt skjønt.
Imamen og de pårørende begynte på naturligste vis å fjerne teppet over avdøde, før de skrudde seg fram til rett temperatur på dusj-vannet. Imamen snudde seg mot meg: «Det er som en å dusje helt vanlig vettu.» Tre ganger såpe og skrubb. Det var som et 85 år gammelt spedbarn ble stelt, med slappe armer og føtter, fullstendig overgitt sine stellere. De løftet avdøde over på siden. Fram og tilbake. Føtter, armer, hår, skjegg og kinn ble rengjort. Og hele tiden med et stort klede verdig dandert foran de mer private delene.
Så ble avdøde omhyggelig tørket med håndkle, ikledd skjorte og svøpt i et lakenteppe. Til slutt smuldret de opp et kamferluktende parfymestykke, som ble lagt på knær, bryst, hode og føtter. Lukta spredte seg i rommet, og den ble hengende igjen sammen med meg, stillheten og forundringen, etter at kisten hadde blitt transportert en etasje opp for likskue.
