Teksten er en del av Areopagos' magasin Tørst 2026. Abonner gratis her.
Jeg kjente henne godt, men det var likevel ganske tilfeldig. Og det har siden dette gjort at jeg har opplevd tilfeldige og uforutsigbare og unødvendige gester som preget av noe hellig ved seg. For Gud er jo, som denne damen var, uforutsigbar og gjør mange forskjellige ting uten grunn. Men det denne damen gjorde må likevel ha kommet av noe godt, for det var så selvløst og rart å gjøre.
Da jeg mottok pengene og takket for dem, brukte jeg dem alle samme dag på kebab og sigaretter. Jeg tror at følelsen av at noe tilfeldig hadde skjedd med meg, gjorde at jeg også måtte bruke pengene på en måte som var preget av en viss mangel på nødvendighet. Sparte jeg pengene på en fornuftig måte ville de desakraliseres, og brukte jeg pengene ‘på en lur måte’ ville gesten hennes blitt vanæret. Men brukte jeg pengene på noe som kunne forderves og som ikke var særlig sunt, så levde jeg på en måte opp til denne hellige uforutsigbarheten som jeg måtte gi like kjapt som jeg hadde mottatt, som en varm, hellig ball. For gjorde jeg ikke dette, ville den hellige flammende ballen dødd.
Dét er en gang jeg skimtet Gud i en handling, og jeg kom med det til en sterkere bevissthet om at tingene som skjedde i verden ikke var grunnlagt på noen grunn. Det var kun en ren og uforutsigbar vilje, som gir og som tar, uten en gjennomtenkt plan. G. K. Chesterton skal ha sagt at mens den østlige fatalisten tror verden styres av en rettferdig og kosmisk plan med et mål, er det i det jødisk-kristne heller vektlagt at livet er en fortelling uten noe formål. Så det må nok ha vært en mer jødisk-kristen Gud i de tilfeldige tusen kronene jeg fikk, for jeg har nesten ikke snakket med damen siden den gang.
Ali Jones Alkazemi utga i april boken «Jeg, en kristen muslimsk ateist».
