– Da jeg fant det nyeste nummeret av Tørst i postkassen og begynte å lese ved frokostbordet, klarte jeg ikke å komme i gang med dagens gjøremål. Jeg klarte rett og slett ikke å legge bladet fra meg! sier Maria Bjørdal.
Pastoren i Kraftverket menighet i Oslo kaller «Tørst det mest interessante organisasjonsbladet jeg vet om», og forklaringen er enkel:
– Der møter jeg tanker og mennesker som gjør meg nysgjerrig.
LESER OGSÅ TØRST: Ole-Edvin Utaker, prosjektleder innenfor eiendomsutviklingAreopagos/Tone Leksbø Walgermo
Gjør det religiøse språket relevant
En annen av bladets gratisabonnenter er Ole-Edvin Utaker. Han arbeider som prosjektleder innenfor eiendomsutviklng og liker at han finner «fortellinger om levde liv som aldri er helt perfekte» i bladet.
– Fortellingene treffer en nerve i mitt eget liv, og jeg kjenner meg igjen i dem. Tørst er som et speil.
Utaker har lest bladet i flere år etter at han oppdaget det helt tilfeldig gjennom en facebookpost. Han vokste opp i en kristen tradisjon som tradisjonelt har stått utenfor tverrkirkelige sammenhenger. I voksen alder har troen endret seg, men Utaker har beholdt en stor interesse for teologi og filosofi.
– Tørst løfter frem et troverdig, kritisk og eksistensielt perspektiv, med utgangspunkt i individuelle fortellinger om det å være et menneske i verden.
Gjennom sin bredde av stemmer, med ulike eksistensielle utsiktspunkter, bidrar bladet til å ta tilbake det religiøse språket og gjøre det relevant, mener han.
Ti år med dialog mellom bladpermene
Ann Kristin van Zijp Nilsen har vært redaktør for Tørst i ti år.Areopagos/Tone Leksbø Walgermo
– Jeg blir veldig glad når lesere med vidt forskjellig utgangspunkt føler seg hjemme i Tørst-universet. Både folk som er skeptiske til eller føler seg i utenfor kristne sammenhenger, sier at dette er et blad som passer akkurat dem, og det samme gjør mange som er aktive kristne, forteller Ann Kristin van Zijp Nilsen.
Hun har vært redaktør siden starten for ti år siden, og får stadig entusiastiske tilbakemeldinger fra mennesker som forteller at bladet er viktig for dem.
– Det er behov for folkeopplysning om religion i Norge. I den offentlige samtalen får skadelige og ytterliggående utslag av religion stor plass, mens for de fleste mennesker er det religiøse en normal og meningsfull del av livet, mener hun.
– Det er rett og slett behov for å avdramatisere tro, og å vise at det er mange måter å tro og ikke tro på.
Organisasjonen Areopagos, som gir ut Tørst gratis, arbeider både med dialog på tvers av tro og livssyn, og med å vise fram ulike former for kristen trospraksis og åndelighet, som flere kan føle seg hjemme i.
– Hvorfor heter bladet Tørst?
– Navnet spiller på den den eksistensielle tørsten. På den ene siden kan bladet være en liten «drikkestasjon» som gir folk påfyll av inspirasjon og innsikt. På den andre siden er målet å vekke enda mer av den indre tørsten, ikke å slukke den.
Har mer enn tidoblet tallet på abonnenter
I det aller første nummmeret ble skuespilleren Ghita Nørby og andre intervjuet om lengsel og den eksistensielle tørsten. (Klikk for å lese.)
I dag har Tørst 3100 abonnenter. Da den første utgaven av Tørst kom ut våren 2010, ble den sendt ut til i underkant av 300 personer: medlemmene i Areopagos sin database. Ekstraopplaget ble delt ut på ulike arrangementer – for tanken var alltid at bladet skulle være relevant for mange flere enn bare organisasjonens medlemmer.
Les om hvorfor folk er medlem i Areopagos her.
Fra første stund har antallet abonnenter økt jevnt og trutt, forteller redaktøren.
– Vi har aldri brukt penger på å annonsere for Tørst. Noen har oppdaget det i sosiale medier eller på et arrangement.
De aller fleste har blitt abonnenter, fordi de har fått anbefalt bladet fra andre lesere.
Stort sett tikker det inn nye abonnenter hver eneste uke gjennom året, selv om bladet bare kommer ut to ganger årlig. Det er utrolig gøy, sier Ann Kristin van Zijp Nilsen.
Lyst, ikke plikt
– Hva er grunnen til at bladet er så populært?
I den nyeste utgaven snakker forfatteren Sumaya Jirde Ali og mange andre om fellesskap. (Klikk for å lese.)
– Kanskje fordi vi har lagt vekt på kombinasjonen av substans og tilgjengelighet. Folk som ikke har tid eller overskudd til å lese så mye, kan få drypp av inspirasjon i Tørst. Helst skal bladet føles litt som en godtepose, med alle slags smaker, lukter og fasonger på innholdet, som trigger leselysten – ikke plikten.
– Mange har bunker av uleste tidsskrifter og aviser liggende, og som de føler at de burde lese. Jeg tror hemmeligheten er å skape lyst og lokke leserne. Og hvis vi er heldige, skaper Tørst lyst til å lese videre i andre og dypere kunnskapskilder, sier van Zijp Nilsen. Etter nyttår går hun ut i permisjon for å skrive bok. Da overtar Margunn Krohn Sævre redaktøransvaret.
Her kan du lese alle de norske utgavene av Tørst på Issuu.
Siden 2012 har Areopagos Danmark utgitt en dansk versjon av Tørst. Her kan du lese de danske utgavene.
Trenger støtte
Areopagos gir ut Tørst gratis. Bladet trenger støtte for at alle som vil skal få lese det. Vipps en 10-årsgave til Tørst 61583 eller gi en gave her.
