-Karl Ludvig Reichelt var viktig i arbeidet med å etablere Den Lutherske kirken i Kina, men han var også kontroversiell, sier Silje Dragsund Aase. Hun er arkivleder ved Misjons- og diakoniarkivet, VID og har i sitt doktorgradsarbeid forsket på NMS-misjonærenes tilstedeværelse i Hunan-provinsen i Kina fra etableringen i 1902 til den siste norske misjonæren måtte forlate landet i 1951.
-I motsetning til mange av de andre misjonærene, som forholdt seg nøytrale til politikk, og bare fokuserte på evangelisering og diakoni, tok Reichelt stilling i den turbulente perioden som fulgte revolusjonen i 1911. Han uttalte at den beste måten å være en kristen på, er å være en revolusjonær, sier Dragsund Aase.
På denne tiden var keiseren avsatt, og arbeidet med å etablere en demokratisk republikk var igang. Det ble imidlertid truet av at presidenten forsøkte å gjøre seg selv til en ny, eneveldig keiser. Dette tok Reichelt avstand fra, forklarer Dragsund Aase.
-På den måten engasjerte han seg i langt større grad i de lokale forholdene enn det mange andre misjonærer gjorde, sier hun.
Anklaget for religionsblanding
Karl Ludvig Reichelt tilhørte det åttende kullet med misjonærer fra Misjonhøgskolen i Stavanger. Han reiste ut som NMS-misjonær i 1903. I 1922 førte hans utradisjonelle, åpne holdning til andre religioner og kultur til at Reichelt etablerte en buddhistmisjon innenfor NMS. I 1926 brøt han med NMS og dannet Den nordiske kristne Buddhistmisjon.Nede i arkivet finner Dragsund Aase fram viktig kildemateriale; først Reichelts søknadsbrev til Misjonssskolen i 1896, siden NMS' protokoll som viser styrets prosess fram til bruddet med Reichelt.
-Han ble anklaget for å være for liberal, og for å drive med religionsblanding. Misjonærer som kom hjem fra Kina fortalte blant annet at Reichelt hadde et bilde av en buddhistisk gudinne i samme rom som alteret. Det ble for vanskelig for mange. I starten godtok man nok en del av Reichelt, fordi man var begeistret for muligheten for å omvende alle Kinas buddhister til kristendommen. Men til slutt satte man foten ned, sier Aase.
I biografien om Reichelt, skrevet av Notto R. Thelle, forklares det at misjonæren hadde to inskripsjoner på alteret, som inneholdt både buddhistiske og kristne metaforer. Dette gjorde han for å kunne kommunisere evangeliet til buddhister.
-Hvor viktig var Reichelt for arbeidet i Kina?
-Han var veldig viktig, ikke minst fordi han også arbeidet som lærer på den lutherske presteskolen som utdannet kinesiske prester. Helt fra starten med søknadsbrevet til Misjonsskolen kan man se hans brann etter å virke som misjonær, hans egen nød for sjelene, også sin egen. Pietismen han vokste opp med lå i bunn hele veien, også i det inderlige han gjenkjente i møtet med buddhistmunkene, sier Aase.
Inspirasjon for mange
Hun ønsker ikke å spekulere i hva slags betydning Reichelt har fått for NMS' arbeid etter bruddet.
-Men salmen Reichelt skrev, "Din rikssak Jesus være skal" har vært en viktig salme for mange av studentene som senere har reist ut som misjonærer fra Misjonshøgskolen, sier hun.
Dragsund Aase gleder seg til å møte de andre paneldeltakerne under Reichelt-dagen. Et av punktene på programmet vil være et besøk i arkivet, der man selv kan se kildematerialet som også har vært viktig for henne selv i arbeidet med doktorgraden.
Les mer om programmet og meld deg på her: https://areopagos.no/kalender/hendelse/calendar_event/8008595
Dersom du ikke får med deg denne dagen, blir det ny mulighet til å høre Notto R. Thelle snakke om boka i Barbu kirke den 20. november.
Les mer her: https://areopagos.no/kalender/hendelse/calendar_event/8003761
