Forsiden>Artikler>– Gud snakker lavmælt
– Spesielt i den sekulære kulturen er det vanskelig å høre Guds lavmælte stemme, sier prest og forfatter Tore Laugerud.
– Spesielt i den sekulære kulturen er det vanskelig å høre Guds lavmælte stemme, sier prest og forfatter Tore Laugerud.

– Gud snakker lavmælt

– Stemmen til Gud finnes, men den er ikke uten videre lett å få tak i.
– Gud snakker lavmæltVerbum forlag

Prest i Areopagos, Tore Laugerud, har nylig gitt ut boken Guds skjulte stemme.

– Gud er her – overalt – men det er ikke så lett å høre Guds stemme, sier Laugerud, og forklarer det med to sammenhenger:

– Det ene er at Gud er lavmælt. Gud uttrykker seg sjelden med skriften på veggen. Det at han snakker lavt, setter jeg sammen med hele Guds måte å være på, sier forfatteren og viser til Jesus som banker på døren og venter på at vi skal åpne. 

– Gud er en antitese til mennesket, som snakker med høy stemme og prangende uttrykk for å bli hørt.

Hør Tore Laugerud på Salig er tørsten i Stavanger 4. desember. 

Tar for gitt at Gud ikke finnes

Guds lavmælte stemme gjelder for alle tider og alle mennesker, men spesielt i den sekulære kulturen er det vanskelig å høre den, mener Laugerud. 

– I tidligere tider orientere mennesket seg ut fra Guds eksistens. Den sekulære kulturen kjennetegnes av en mentalitet som kollektivt og ureflektert tar det for gitt at Gud ikke er.

Hen mener denne mentaliteten tar fra oss det religiøse språket, og minker muligheten for gudserfaring.

– Mennesker kan ha sterke åndelige erfaringer, men tolker dem ikke nødvendigvis som gudserfaringer. Det blir ekstra vanskelig å høre Guds stemme i den sekulære kulturen, fordi vi instinktivt søker forklaringer i den materielle virkeligheten når noe inntreffer, sier Laugerud.

Sekularitet startet innenfor kirken

I tillegg til å gi en analyse av den sekulære kulturen, har Laugerud gitt plass i boken sin for å forklare teologien som ligger bak sekulær utvikling i Vesten. Han mener nemlig ikke at sekularitet ble til utenfor kirken. 

– Den kom som en teologisk utvikling innenfor kirken.

– Det handler om at i senmiddelalderen oppstod en teologi som understreket Guds annerledeshet og transendens. Gud ble mer og mer opphøyd, og fjernere og fjernere fra det skapte. 

Laugerud beskriver menneskets frykt fra dommen og eksistensielle rop etter en nådig gud i middelalderen som et ekko av denne teologien. Utviklingen kulminerte i 1700-tallets deisme som hevdet at etter å ha skapt alle ting, trakk Gud seg helt tilbake.

– Det neste skrittet er da sekularitet; mennesket står alene og må finne ut av livet, forklarer Laugerud.

I menneskesjelens dype grunn

Men Laugerud tenker ikke at troen må stoppe der. I boken beskriver han en teologi som henter Gud tilbake til det skapte i en panenteistisk gudsforståelse.

– Gud er ikke borte fra oss. Samtidig som skaperen står over alt, er hans nærvær i alle ting.

Laugerud viser her til oldkirkelige tradisjoner 

– Gud er ikke adskilt fra mennesket, men bor i menneskesjelens dype grunn, for å bruke mystikkens uttrykk.

Han nevner også Areopagos-grunnleggeren og misjonæren Karl Ludvig Reichelt som arbeidet i Kina på tidlig 1900-tallet og hadde en forventing om å møte Gud i den kinesiske kulturen og i hvert menneske.

– Hans prosjekt var å lytte etter Guds skjulte stemme i dem han møtte og knytte evangeliet til det, forteller Laugerud.

Les mer om Karl Ludvig Reichelt.

Tomrom

Laugeruds bok har undertittelen På leting i en sekulær tid og han innleder med et sitat av Edvard Hoem:

Den bortkomne Faderen er sivilisasjonens store sakn,
fordi mennesket trer ut av sin menneskelagnad og 
ikkje kan sjå kven det djupast sett er.

– Når vi mister kontakten med en annen virkelighet, nemlig Gud, kan ikke mennesket lenger vite hvem det er. Dette skaper et savn og identitetsforvirring, for det er i møte med den andre jeg blir kjent med meg selv, sier Laugerud.

Tomrommet etter den bortkomne Faderen kan være smertefullt, men Areopagos-presten mener det ikke uten videre er negativt.

– I tomrommet oppstår en lengsel etter å bli fylt. En lengsel som blir til søken. Jeg ser masse leting i den sekulære kulturen. 

Han viser til et behov for selvoverskridelse, mennesker som søker erfaringer av noe som er større enn dem selv. Det kan være et brudd med hverdagen slik den var, rus, et liv i ødemarken, selvoppofrende arbeid og ulike former for meditasjon.

– Gud snakker lavmælt– Gud er ikke en ting blant tingene, men selve værens dyp, sier prest og forfatter Tore Laugerud.Dan Aksel Høybråten Jacobsen, Verbum forlag

Kroppslig erfaring

Selv om rammebetingelsene for å nærme seg Gud er trange, viser Laugerud til en vei videre.

– Kirken kan tilby trospraksiser som gir mennesket anledning til å reflektere over egne erfaringer.

– Praksisen blir en nøkkel til å tolke erfaringene som Guds-erfaringer. 

Laugerud forteller om Areopagos sin deltakelse på alternativmesser der søkende får et møte med forbønn.

– Vi gir en kroppslig erfaring av en kristen trospraksis i stedet for å snakke om at sånn og sånn er Gud.

Innen hørevidde

«Guds stemme er innen hørevidde», skriver forfatteren, og sier kirken må gå opp gjengrodde stier for å møte savnet etter den. Han nevner pilegrimsvandringer, tidebønner, meditasjon og kontemplasjon.

– I Areopagos leter vi i kirkens gamle skattkammer etter praksiser som har vært helt eller delvis glemt. Jeg har tro på at erfaringer av kristen trospraksis trengs på en spesiell måte i den sekulære kulturen, forklarer han. 

Laugerud sitt utgangspunkt er ikke «hvordan mennesket kan finne Gud, men at Gud allerede har funnet mennesket.» (s 243)

– Helt fra sin begynnelse finnes alt i Gud. Gud er ikke en ting blant tingene, men selve værens dyp. Trospraksisene gir oss en mulighet til å erfare dette fra dypet, sier Laugerud.

Guds skjulte stemme er utgitt på Verbum forlag. 

Tore Laugerud kommer til Salig er tørsten i Stavanger den 4. desember med foredrag basert på boken. 

TEKST Margunn Krohn Sævre
Ramon Kagie, Unsplash
Publisert 20.10.2021
Powered by Cornerstone