Påskehøytiden er også en tid for pilegrimsreiser. I år gikk min pilegrimsreise verken til Jerusalem eller Roma, men til Østen, nærmere bestemt til Fjellet der Kristus-vinden blåser. Tao Fong Shan. Dit vår grunnlegger, Karl Ludvig Reichelt, ønsket buddhistiske pilegrimer velkommen, til dialog og fellesskap.
«Pilegrim» kommer av det latinske ordet peregrinus, som betyr «fremmed». Selv om vår reise fra Oslo til Hong Kong gikk langt raskere enn den gjorde for Reichelt i sin tid, merkes det at vi forlater et mars-kjølig Oslo og lander 17 timer senere i fuktige 20 varmegrader. Vi er fremmede og gjester her, forventningsfulle og spente ankommer vi vårt pilegrimsmål. Ikke til fots, men i taxi, sent torsdag kveld.
Møte med menneskene
Sammen med President Daniel Yeung og stab, inne på Institute of Sino-Christian Studies.
Idet vi setter oss på en benk i hagen foran Kristus-tempelet, tenker jeg tilbake på da jeg 13 år tidligere satt i den samme hagen sammen med Knud Jørgensen, forhenværende direktør i Areopagos. Vi snakket om betydningen av Tao Fong Shan, og stedets historie. Om tro, tilhørighet og identitet. Denne gangen sitter jeg på benken med Ernst Harbakk, mangeårig Asiasekretær og tidligere misjonær i Kina og Hong Kong, og Erlend Klepsvik Haus, stabssjef på norsk kontor. Vi snakker om at det er 40 år siden Ernst og Kari Harbakk kom for første gang til Tao Fong Shan.
Sammen med President Kenneth Tsang og stab utenfor Lutheran Thelogical Seminary.
De neste dagene møter vi avdelingsledere og medarbeidere fra Tao Fong Shans Christian Centre, Institute of Sino-Christian Studies, og Service Unit. Vi deler morgenbønn- og måltidsfellesskap, lytter til engasjerte presentasjoner og oppdateringer på programvirksomhet og aktivitet, og lar oss inspirere og imponere av den dedikerte og kreative viljen til å tjene Gud og mennesker under endrede forutsetninger. Vi får også treffe samarbeidspartnere fra Lutheran Theological Seminary, Evangelical Lutheran Church, Rhenish Church, og Tsung Tsin Mission.
Sammen med Bishop Chang Chun Wa og medarbeidere fra The Evangelical Lutheran Church of Hong Kong.
Omvisning i Wong Tai Sin Temple.Silje Kvamme Bjørndal
Søndagen er vi på gudstjeneste i den anglikanske menigheten St. Andrew Church. Den australske presten viser oss rundt i de moderne fasilitetene, som er bygget foran den opprinnelige kirken hvor et kor øver fremme ved alteret når vi kommer inn. Mandagen får vi omvisning i buddhistiske templer og et vakkert kloster som er bygget uten spikre eller skruer. Mens tempelet er fullt av liv og røre, er klosteret preget av ro og stillhet. Når vi går rundt med omviseren på klosteret, lengter jeg til kloster-hagen som vi kan gå ned til via en majestetisk stentrapp. Etter omvisningen får vi et kvarter i hagen, før vi loses videre til neste lunsjmøte.
Meningsfylte mellomrom
Dagene våre i Hong Kong var svært innholdsrike, uten så mye rom for refleksjon og meditasjon som denne pilegrimen gjerne skulle hatt. Men det ble likevel meningsfylte mellomrom med bønnevandring i labyrinten, tur til fjellhøyden bak LTS, høytidsstemt stund i krypten, nærkontakt med villsvin og apekatter, og lytting til fuglesangen som utgjør bakgrunnsmusikken fra morgen til kveld på fjellet.
På vei opp fra krypten under Kristustempelet. Foran i bildet går stabsjef Erlend Klepsvik Haus og til høyre Ernst Harbakk.Silje Kvamme Bjørndal
Både mellomrommene og menneskemøtene lever videre i meg, på vei inn i våren som ligger foran her i Oslo. Sosiologen Eric Cohen har studert pilegrimsfenomenet, og mener at den moderne pilegrimen søker etter en autentisk erfaring som bidrar til at hennes fragmenterte virkelighet kan bli hel og gi mening. På mange måter var min pilegrimsreise til Tao Fong Shan en erfaring som bidrar til at min -og vår- misjon i Areopagos, som iblant kan oppleves fragmentert, settes i en større sammenheng som gir helhet og mening.
Noe av det som gjorde størst inntrykk på vårt lille reisefølge, var opplevelsen av gjenkjennelse. Av felles røtter, oppdrag og retning. Når medarbeiderne på Christian Centre forteller om hvordan de gir språk og praksiser som hjelper mennesker til å forholde seg til eksistensielle erfaringer som død og sorgprosesser, gjenkjenner vi behovet fra vårt eget samfunn. Også her strever vi med å forholde oss til smerte og endelighet. Derfor er kirkens fortelling og evangelium like viktig og relevant i dag som da, og der som her.
Areopagos og Tao Fong Shan deler intensjonen om å skape møteplasser hvor mennesker sammen kan søke sannhet, skjønnhet og spor av Gud. Vi skal også feire den samme oppstandne Kristus i påskehøytiden, og det gjør oss til et pilegrimsfellesskap i grenselandet der hvor Øst møter Vest. Enten det er i Hong Kong, Norge eller Danmark.
Riktig god påske til alle pilegrimer!
Silje Kvamme Bjørndal
generalsekretær
