Forsiden>Artikler>Tid for å skape håp
Tid for å skape håp

Tid for å skape håp

Seniorvoluntør Ole Skjerbæk Madsen er akkurat kommet på plass for et nytt opphold på Tao Fong Shan. Han gleder seg til å ta fatt på arbeidet med dialog og trospraksis.

-Min kone og jeg var seniorvoluntører fra høsten -17 til 19. Jeg ble også spurt om å være prest, og det var meningen at jeg skulle fortsette med det. Så dro jeg hjem på grunn av en hjerteoperasjon, og så kom covid. 

Ole Skjerbæk Madsen er grunnlegger av organisasjonen I Mesterens Lys, som i 2014 ble fusjonert med Areopagos i Danmark. Han har arbeidet særlig inn mot nyåndelige miljøer, og erfaringen med dette hjelper ham i møte med smeltedigelen av religion og nyåndelighet som finnes i Hong Kong. Areopagos snakker med ham via skjerm. 

-Det jeg skal gjøre nå er å avrunde mitt engasjement som prest. Det jeg er særlig opptatt av, er å bringe Christfulness ut til den alminnelige kineser. 

Tid for å skape håpOle Skjerbæk Madsen på plass i Hong Kong.

Mye av aktiviteten på Tao Fong Shan, og også i Hong Kong generelt, er gått over til å skje over internett. Folk skal finne seg selv igjen etter en lang periode av unntakstilstand. Skjerbæk Madsen forteller at interessen for Christfulness, som er hans samlebetegnelse på kristen trospraksis, har økt, kanskje som et svar på all usikkerheten som oppsto som følge av pandemien. Han mener det er tid for å skape håp, og å samle seg rundt det helt sentrale i kristen tro. 

-Vi utga en bok om Christfulness for noen år siden, og på omslaget var det bilde av en luftballong med en julepresang som kurv. Kineserne ser på Christfulness som en gave fra Vesten til Kina. Men det er ikke fullt så enkelt, for Christfulness oppsto som et ønske om å gjøre kristen trospraksis tilgjengelig for mennesker som søker seg mot mindfulness. Og mindfulness har sin opprinnelse i buddhismen, som en del av den åttedelte vei som fører til opplysning. Så er mindfulness blir enormt sekularisert i Vesten, og mange ganger er det ikke mye igjen av det opprinnelige. Men Christfulness oppstår i møte mellom vår kristne tradisjon og en åndelige inspirert praksis fra Østen. Det er det kineserne var interessert i da vi kom dit i 2017, sier han. 

Arbeid med liturgi

Skjerbæk Madsen forteller at det på Tao Fong Shan bes tidebønn tre ganger om dagen. Han har særlig interessert seg for å utarbeide liturgier og praksiser for å gjøre kveldsmessen mer tilgjengelig for kinesere flest. Det er særlig voluntørene som har holdt liv i tidebønnpraksisen og tanken om at Tao Fong Shan skal være en kommunitet, der det leves og bes sammen. 

-Men det er viktig at også de lokale føler at de kan delta, for vi vet ikke hvor lenge det er mulig å ha voluntører her ute. Hvis vi skaper en daglig rytme som tjener stedets karakter, er vi nødt til å engasjere de lokale. 

En annen ting Skjerbæk Madsen har engasjert seg i på Tao Fong Shan, er å forsøke å skape en liturgi som har tatt opp i seg den kinesiske tenkemåten. Han forteller blant annet om eksperimenter med nattverdsgudstjenesten, der tanken om de fem elementer er ivaretatt. Det ble brukt røkelse, og gaver fra naturen, som skulle representere de fem elementene, ble brakt fram på en måte som folk kunne kjenne igjen fra buddhistklostrene. 

-Det var ikke så lett i starten, for jeg hadde ikke en tilstrekkelig forståelse av betydningen av elementene. Det handlet ikke om de fysiske elementene, som ild, jord, luft, vann og metall, men også om farger og årstider, om livskraftens flow, chi, som skulle bli uttrykt tydelig, forteller han. 

-Hvordan da? 

-Å skape en frambærelse av verden med symbolene for de fem sfærer ble uttrykt gjennom en bønn om at Dao, som betyr veien, må gjenopprettes. Dao som ble kjød, for at Chi skulle gjenopprette skapelsens orden. Så løfter vi elementene opp i takksigelse, gleder oss over sommerens blomstring og høstens frukt, og så videre. 

Man kan godt få til en meningsfull dialog når man arbeider med slike ritualer, mener Skjerbæk Madsen. 

-Det jeg synes er spennende, er at når vi oversetter Logos med Ordet, blir det fort mye vektlegging av det kommunikative, som er sterkt i vestlig tankegang. Men når Logos oversettes med Dao i kinesisk sammenheng, så handler det om flow, å følge veien. Det gjelder også i gresk forståelse av Logos, men det blir ikke så tydelig. Logos er en livsvei, det er en orden, men også en vei som skal følges. Det utvider vår forståelse av begrepet, sier Skjerbæk Madsen. 

Ny tid for Areopagos

Han er opptatt av at Areopagos’ arbeid får ny betydning i en ny tid, også i Hong Kong. 

-Mange av de kristne vi har med å gjøre i Kina står i en evangelikal, lavkirkelig tradisjon. Arbeidet med Christfulness har hatt nyåndelighet i fokus. Så er det evangelikale kristne som har bruk for dette, for å mestre den hverdagen de står i. Det betyr at vi noen ganger står i såkalte kryss-kontekstualiseringer, sier Skjerbæk Madsen. 

-På hvilken måte?

-Oftest tenker Areopagos at vi skal kontekstualisere i forhold til buddhismen og daoismen og den kinesiske religion. Så har vi det riktig fint og klassisk på Tao Fong Shan, men noen ganger kan vi spørre: Er det ren nostalgi? Er det virkelig den konteksten vi beveger oss i? Og da er vi nødt til å forholde oss til våre partnere, og det er de karismatiske og lavkirkelige kristne. Det kan være en utfordring for en del i Areopagos. Og da gjelder det å være like åpen og inkluderende og dialogiske i forhold til det miljøet, som i forhold til de nyåndelige og buddhister og taoister. Det er også en utfordring. 

Skjerbæk Madsen mener at arbeidet med Christfulness nettopp kan dempe spenningen mellom kinesiske kristne og andre, fordi det hjelper dem å ikke kaste barnet ut med badevannet, som han sier. Christfulness rommer dype tradisjoner fra kinesisk tankegang, som kan hjelpe kineserne til å få et nyansert forhold til den arven de har. 

-Man kan ikke si at Hong Kong er buddhistisk. Den er mer folkereligiøs, med buddhistiske og daotistiske toner. Mye av Hong Kongs befolkning er en blanding. Det er den virkeligheten vi kommer inn i. Den dialogen vi skal inn i i Hong Kong er ikke den klassiske buddhisme. Det er ikke der vi står i dag. Samtalepartnerene er alminnelige mennesker. Det har forandret seg mye siden Reichelts tid. Der kan Areopagos ha en rolle- å hjelpe Hong Kong-kristne til et nyansert forhold til den arven de har. Der ligger også arbeidet vårt med liturgi. 

Han forteller også om dialogarbeid han har hatt med ulike religiøse ledere i Hong Kong. Å møte hverandre med respekt og oppriktig nysgjerrighet er helt sentralt i det arbeidet. 

-Jeg tror det er bra å ha dialog med åndelige ledere, men jeg tror det er enda viktigere å ha dialog med vanlige mennesker, så vi ikke lukker hverandre inn i stengte rom. Men man tror ikke at en voluntør kan gjøre den store forskjellen, annet enn å holde Reichelts visjon oppe. 

Christfulness og mindfulness

-Når vi snakker så mye om Christfulness- hva er forskjellen mellom det og mindfulness?

-Christfulness oppsto fordi jeg ble provosert over mindfulness. Jeg var på noen foredrag på alternativmessene og syntes det var meget tynt. Så prøvde jeg å lage et kristent tilbud som kunne være et alternativ. I ettertid oppdaget jeg at mindfulness ikke nødvendigvis var slik som jeg hadde hørt i det foredraget. Det var mye større og gjennomarbeidet og utforsket, og jeg møtte mange dyktige instruktører i mindfulness. 

Han fortsetter: 

-En kan godt bedrive mindfulness og være kristen, men mindfulness er ikke en kristen trospraksis. Mange av tingene man lærer; oppmerksomhet, å følge pusten, bodyscan, alt det er ting man arbeider med på en konstruktiv måte i mange mindfulness-sammenhenger. Noen ganger er det imidlertid slik at selv om man kaller det en ikkereligiøs eller spirituell praksis, er det likevel det for noen instruktører. Hvis man tar for seg en av de største tenkerne innen mindfulness, John Kabat-Zinn, er det helt tydelig når man leser hans bøker at han tenker som en buddhist. Det vil si at menneskesynet blir annerledes enn det kristne, fordi man anser mennesket som først og fremst en bevissthet. 

Han utdyper: 

-Det vil si at mindfulness anser mennesket som en uavhengig størrelse, mens mennesket i en kristen forståelse er bestemt av sin relasjon til Gud. 

Motvekt til ego-prosjekt

Skjerbæk Madsen peker på den tomhetsopplevelsen som kan oppstå når man mediterer i en mindfulness-tradisjon. 

-Det kan være bra, i den forstand at man kommer forbi sine fastlåste forestillinger og tankemønstre. Men livet som kristen er en vekst. Den er høyst personlig og individuell, men den er aldri bare individuell. Det fullendes i felleskapet med andre kristne. Det er det som ligger i begrepet Christfulness. Målet er at vi sammen med alle de hellige kan romme Kristi fylde. Virkeligheten er målet for Christfulness, det samme målet som da Kristus ble menneske, sier han. 

Skjerbæk Madsen mener Christfulness kan være en motvekt til spiritualitet som kan tendere mot å bli virkelighetsflukt, eller et egoistisk selvrealiseringsprosjekt. 

-Det er i denne relasjonsforståelsen at det kan ligge en motvekt til ihvertfall en del av mindfulness-bevegelsen. Men man må ikke gjøre den for absolutt, sier han. 

Åpning mot det nyåndelige

Etter mange år i dialogisk arbeid med nyåndelige miljøer, er ikke Ole Skjerbæk Madsen redd for å la seg inspirere av andre tradisjoner enn den kristne. Han mener disse møtene kan berike også egen tro. Møtepunktet mellom vestlig kristendom og kinesisk filosofi og religion, og særlig begreper som Dao og Chi, peker nettopp på viktige sider ved kristendommen som mange kanskje har glemt, mener han. 

-Min erfaring er at Den Hellige Ånds dåp ga meg et nytt flow i tilværelsen min. Det jeg opplevde da tungetalen brøt gjennom, var som at en dyne ble løftet fra meg, og frigjorde meg fra en litt lovisk kristendomsforståelse. 

Han forteller om de første årene etter åndsdåpen, da han gikk turer i parken og talte i tunger, og opplevde at ekornene i parken samlet seg om ham, han følte seg nærmest som en Frans av Assisi. 

-Jeg tror det er viktig å engasjere meg inn i de nyåndelige miljøene, for hvis jeg trodde at alt der kom fra Satan, var det jo ikke noen reell mulighet til dialog. Da var det heller ingen mulighet for å nå inn i situasjoner hvor det var en usunn åndelighet- for det er det jo av og til, også i kristne sammenhenger. Men man kan ikke snakke inn i det dersom man kommer som en fiende. Jeg måtte vekk fra å se mennesker i nyåndelige sammenhenger som en del av et system, til å møte dem som enkeltmennesker med en historie. 

Han forteller om fulllmånegudstjenester han har deltatt på sammen med teosofer. Teosofer er en del av det de kaller Det store hvite broderskapet, og er ikke kristent som sådan. 

-Men grunntonen i hele filosofien er at den som har erfart lyset, skal snu seg og hjelpe dem som fortsatt er på mørkets vei. Det er en grunnleggende kristen måte å leve på. Det er også det boddhisattvaen skal gjøre. Det er noen sannheter der, som peker mot den samme virkeligheten. Det er jo det Reichelt så. 

Han fortsetter: 

-Jeg har ingen rett til å uttale meg om andre menneskers frelse, og det gjør jeg heller ikke. Jeg håper alle mennesker blir frelst, men jeg kan ikke si at alle blir det. 

Gudsbildet i hver enkelt

Skjerbæk Madsen snakker om alvoret i Jesu kall til å leve et nytt liv, men også om hvordan ethvert menneske er skapt i Guds bilde. Han mener at Den hellige ånd kan vekke det gudsbildet til live, helt utenfor de kristne læresetningene. 

-Det er Logos som ble menneske vi skal forholde oss til. Og Logos som ble menneske er større enn mine læresetninger om det. Jeg kan kun peke på den veien som jeg selv har funnet, og den vil jeg selvfølgelig introdusere til alle mennesker. Men jeg må alltid ha respekt for det gudsbildet som allerede ligger der. Når jeg møter mennesker med Kristi kjærlighet, vil gudsbildet i den andre gjenkjenne gudsbildet i meg. Og dermed vil det møtet forandre oss begge. Det er det frelsen handler om, sier han. 

 

Les mer om Tao Fong Shan her:

 

 

 

TEKST Kristine Hovda
Publisert 19.09.2022
Relevante saker
Etter KristusNyheter
06.09.2022
Areopagos generelltNyheter
10.08.2022
Nyheter
04.07.2022
Nyheter
21.06.2022
Powered by Cornerstone